Dette er dagen da man ikke skulle ha satt foten sin utendørs.
Jeg må begynne med å innrømme at jeg har gitt opp sykle-til-jobben-året-rundt-planen min, grunnet for dårlig utstyr til å sykle på vinterføre - hybridsykkel uten dempegaffel og med alt for finmønstrede piggdekk lot seg ikke bruke i snø og slaps i desember. Det endelige sluttsignalet for vintersyklingen gikk vel da jeg ristet løs hurtiglåsen på forhjulet og holdt på å miste hjulet i en bakke.
I dag skulle jeg både levere og hente Emilie i barnehagen mens Johanne sov ut etter nattevakt. Og for et kaos det ble. Jeg tok to nye rekorder i å bruke lang tid på å kjøre mellom barnehagen og jobben:
- Fra barnehagen til kontoret tok 1 time og 10 minutter.
- Fra jobb til barnehagen tok 1 time og 30 minutter.
Dette er en tur som vanligvis tar i underkant av 15 minutter. På vei hjem måtte jeg først varsle barnehagen om at jeg ble noe forsinket. Etterhvert ble det klart at jeg ble VELDIG forsinket, og Johanne måtte rykke ut av dvalen og gå den 20 minutter lange turen til barnehagen med bæremeisen klar. Enden på visa var at Emilie ble hentet 50 minutter etter barnehagens stengetid :-P All ære til Marija for den flotte og fleksible familiebarnehagen hennes!
Vil forøvrig rette en stor takk til de to karene som hoppet ut av bussen bak meg i Dybdahlsveien og ga meg dyttehjelp da jeg sto fast på glatta i oppoverbakken. De to-tre andre gangene jeg ble sittende fast klarte jeg å manøvrere meg løs på egen hånd (og hva i h... gjorde jeg i Dybdahlsveien? Jo, det var ikke mulig å komme seg ned på Omkjøringsveien fra Nardokrysset, så jeg prøvde å være lur og finne en alternativ vei. Dust!).
Jeg tar forresten tilbake det jeg sa om at dette er dagen man ikke skulle satt foten sin utendørs. Jeg kunne gått de ca. 6,5 kilometrene til jobben fortere enn jeg kjørte; det var bilen som ikke skulle vært utendørs.
Eh...hørtes ut som om jeg var veldig lat og måtte slite meg ut opp til barnehagen.Men det er vel sant etter nattevakt at det er et tiltak.