Denne helgen feiret vi at det er 10 år siden jeg møtte denne flotte mannen.

Som han skrev på Facebook:tiden flyr når man har det gøy!

Jeg vet vi har mange fine år foran oss, som dessverre kommer til å gå fort de også ;)

Ønsker deg en strålende 17.mai! Selv om det kan bli vått…

Ei “blidspent” Emilie ble mandag med mamma til Gry på Kokong Stylister. Jenta mi er så heldig at hun har langt, lyst, tykt og krøllete hår. La oss se om hun kan komme enda nærmere en prinsesselook.

Med Grys magiske fingre og ei vidunderkrølltang (kommer flere detaljer om) fikk vi frem korketrekkere som hvilken som helst prinsesse drømmer om.

Får litt assosiasjoner til skjønnhetsprinsesse-programmer fra USA, men jeg kan love deg at her finnes ingen tvang, og Emilie ble en smule utålmodig etterhvert. Æ vil i barnehagen mamma, før krøllan bli bort!. Ja, men æ må få stuss luggen min litt først. Åååååå, det e så læng å vent…

Mamma, skulla du ønsk at du va Emilie og hadd sååå fine krølla? Ja, såklart!

Derfor kommer et oppfølgerinnlegg om en Be Gorgeous krølltang og ei blidspent mor som skal prøve å få til prinsessekrøller på egen hånd…

God helg til dere alle!

Hei, sommer kom tilbake! Vi har utnyttet dagene til det fulle :) Er så utrolig glad for at vi fikk muligheten til å overta kolonihage-parsellen til farmora til Morten i fjor. Jeg føler rett og slett at alt er komplett nå, jeg trenger ikke mer. Jeg har en flott familie, rekkehus, bil og kolonihage som er kun 20 min unna med bil. Nå gjelder det bare å holde alt dette vedlike fremover. Det skal vi vel klare. Får starte med å kjøpe mer olje til bilen i dag ;)

Vi holder på å bygge oss kjøkkenhage av pallekarmer, som vi har fått gjennom svigerfar og barnehagen til Emilie. I går ble pallekarmene vasket av en ivrig Emilie. De skal nemlig males i forskjellige farger, forøvrig inspirert av barnehagen. Jeg lover at jeg skal invitere Emilies gruppe i barnehagen på besøk til høsten.

Rundt pallekarmene vil jeg ha rullesteiner; noen som har noen idé hvor man kan få tak i det rimelig? Alltid så mange gode tips å få.

Emilie elsker å få Oliver til å smile. Ikke alltid han er like fornøyd der ute når jeg heller vil fikse og ordne enn å tulle med ham, men snart, vennen, skal vi finne litt mere roen. For det er jo meningen at det skal gå i litt saktere tempo der ute.

I går var altså barna og jeg der ute hele dagen, for i dag skal det begynne å regne. Emilie beplantet alle pottene ovenfor alene imens jeg gikk ettermiddagstur med lillebror. Jeg måtte bare fylle på med litt ekstra jord etterpå. Det er ikke alle dager det like gøy å hjelpe til, men det var det tydelig i går.

Blomstringen har gått i rekordfart de siste dagene og plenen burde faktisk vært klipt. Men noen ganger må man heller bare sette seg ned med sine søte små og se på alle de vakre fargene, nyte en god kopp kaffe i den fine Clas Ohlson-koppen og ta en liten sjokoladebit ;)

Jeg har funnet LYKKEN, det håper jeg du også har :)

Oliver koser seg i “potte-stolen” Bumbo med litt fuktmos på kjøkkenet i kolonihagen. Dette er forøvrig en babystol jeg har kun varme ord å si om. Den er liten og lett å ta med seg. Barnet kan være nær deg; Oliver elsker blant annet å sitte på kjøkkenbenken imens jeg lager mat. Smilene sitter løst for å si det sånn :)

Det gjorde de også hos Emilie når hun var cirka like gammel. Her er hun med å lager smoothie på kjøkkenet vårt i Tvetestien (vår tidligere leilighet) en dag i mai for fire år siden. Tenk at tiden går så fort.

Det ligger mange fine bilder fra de nåværende DEILIGE og varme dagene til redigering; litt travelt og mange sene kvelder gjør at jeg ønsker at døgnet hadde flere timer. Er så lykkelig for å ha permisjon nå! Det skjer mye i kolonihagen både ute og inne, gleder meg til å vise dere. I dag har vi vært meget lettekledde og hatt tærne i gresset og i jorden, så nå må jeg ta meg en etterlengtet dusj før det er nattinatt.

Ha en fortsatt varm uke! Håper å være tilbake med et innlegg i morgen også, om tiden strekker til ;)

TUSEN takk for alle fine og varmende ord i forbindelse med det forrige innlegget. Det er godt å sette ord på slike tanker, det hjelper på “angsten” og gjør samtalene med Emilie lettere. Dette med død er tydelig noe hun tenker mye på nå om dagen.

Vi tilbringer veldig mye tid i kolonihagen for tiden og i dag var det dugnad der ute. Ordet dugnad er forøvrig et ÿbernorsk ord jeg liker. Dugnadsånden på Klemetsaune er HØY! Hyggefaktoren er også HØY! Som en hver god dugnad er det pause med kake og kaffeslaberas, slik blir man bedre kjent med alle de andre som holder til i de fine hyttene. Jeg er rett og slett litt HØY på gleden over å ha en kolonihage i dag.

Emilie og jeg var med å sette i stand lekestua for sesongen. Vi la mange nye planer for leke-vogna, som den må kalles, for dette er en gammel vogn som kanskje er brukt til sirkus eller noe. Det skal bli fint med noen nye gardiner og bilder på veggene pluss muligens litt oppfriskende maling etterhvert. Putene der inne er helt superskjønne og fargerike i herlig retrostil.

“Olli Bolli”, som er hans nye kallenavn, sov under store deler av dugnaden.

Etter dugnaden fikk vi stor avkastning på arbeidet som Morten deltok i. Ved å legge ned en barkduk rundt bærbuskene fikk vi lagt nytt kvistdekke omkring; tidligere var det altfor mye ugress her. Jeg blir så glad bare av at en liten del av hagen ser litt velstelt ut og prater ustanselig til Morten om alt jeg vil gjøre og endre på.

Vet du hva denne blomsten heter? Vi har ikke akkurat helt kontroll på alt som spirer og gror der ute ;)

Fortsatt god helg til deg!

I morgen er det meldt helt opp imot 22 grader her i Trondheim. Gjett hvor vi skal holde til da? :)

Om du helst vil lese om rosebusker og hverdagslige ting, så anbefaler jeg deg å stoppe å lese nå.

Jeg merker at Emilie stadig stiller vanskeligere spørsmål for tiden. Spørsmål som jeg helst bare vil besvare med fordi det bare er sånn, kun fordi det er så vanskelig å gi et godt svar.

Jenta vår har hatt nærkontakt med døden i veldig ung alder, ettersom hun var deltakende i alt rundt Alma. Den morgenen Alma gikk bort sa Emilie æ veit det sjø, da vi fortalte henne at Alma var død. Like etterpå dro hun i en stor rød kjole på nissefest i barnehagen; det er kontraster det! Senere så hun også Alma i kista. Hun har et svar på hvor lillesøsteren er og kan når som helst rope ut, med trist mine, at lillesøsteren min er død, for så i neste øyeblikk være i heftig, smilende lek.

I det siste har Emilie spurt: Hvorfor må vi alle dø? Hva svarer man en 4-åring på det? Jeg begynner gjerne med å si at det er bare slik naturen er, skjønner du vennen min; men om vi ikke blir syke eller noe uventet skjer så skal vi bli riktig gamle først. Da sier hun: Men æ vil ikke dø. Det er da jeg med tårer i halsen sier: Det er det vel ingen som vil, men dessverre skal vi alle en gang dø.

Jeg har ikke hatt problemer med å forholde meg til døden på lang tid—har av mange grunner måttet finne meg i at det er en naturlig del av livet. Det begynte med at jeg, som ganske nyutdannet sykepleier, jobbet på en palliativ avdeling for alvorlig kreftsyke ved Havstein sykehjem i Trondheim. Der fikk jeg virkelig testet ut meg selv i vanskelige situasjoner. Kunne skrevet side opp og side ned med historier fra mine tre år der; det var tre fine år må du vite! Døden kan faktisk være vakker.

I løpet av de siste fem årene har jeg først mistet min elskede mor (det var da jeg valgte å finne meg en ny jobb), så min far og til slutt mitt eget barn. Ettersom jeg har kommet meg gjennom dette på sett og vis, så skulle man virkelig ikke tro at jeg skulle få så store problemer med å svare jenta mi. Det er bare det at jeg må vel innrømme at etter jeg mistet Alma har jeg nok blitt litt redd for døden igjen. Ikke så mye min egen død. Jeg er redd for å miste noen kjære, det er såklart naturlig at man blir. Jeg er ikke sykelig redd, det er bare det at jeg har en bitteliten tvangstanke som sier at jeg alltid må si til mannen kjør pent!, sykle pent!, gå pent!. Emilie har også begynt å få høre det når hun skal ut på egen hånd; snart får vel også Oliver høre disse ordene. Emilie gjentar etter meg når pappa til slutt får somlet seg avgårde til jobben: Sykle pent pappa!

Så beveg deg “pent” i dag du også!

Yesterday, my shining best friend was here oh yay ;)
Now I'm lonely, wanted you to stay,
Oh, I believe in yesterday.

Then she had to go
I got sad, she couldn't stay.
I said please come back,
Now I long for yesterday-ay-ay-ay.

Jeg er ikke trist, bare savner bestevennen litt skjønner du vel ;)

Fine fine hagene på Klemetsaune. Jeg får si som Emilie, bibbeti-bobbeti-boo, så er alt vi ønsker oss der ute fikset og på plass. I wish!

Var ikke dette et herlig hjemmesnekret drivhus? Det er satt sammen av gamle vinduer og på toppen er det plasttak. Jeg liker ideen og syns det var utrolig fint!

Et slikt trancherbord ønsker jeg meg til å ha masse keramikkkrukker og slikt på. Det er bare så vakkert!

Selv er jeg rett og slett litt sliten nå om dagen. Det skal man jo ikke være når våren endelig er her. Det er bare det at søvnen til lille O ikke er god nå, han er “dett i desa” og ofte våken. Jeg blir litt koko! Håper det retter seg til helga.

Denne regnjakka i fra Danefæ får jeg ikke brukt mye nå om dagen. Nå er det nesten, men bare nesten at jeg ønsker meg en gråværsdag. Grunnen er at huset er helt BOMBA og klesvasken har nå vokst seg ut av badet. Dette er en jobb jeg ikke orker tanken på å begynne med i solskinnet. Så nå rømmer jeg bare ut til kolonihagen igjen sammen med bestevennen :) Har ikke engang hatt tid til å ta bilder i helgen. I dag skal jeg ta med fotosekken; det spirer nemlig betraktelig mer der ute nå enn det dere ser på dette bildet, som er tatt for noen uker siden.

Ha en nydelig mandag!