Jeg blir så emosjonell av å se programmet Beretninger om begynnelser på TV 2. Alle de følelsene jeg er mest redd og sjelden klarer å ta frem tvinges frem. Det gjør vondt, så vondt at jeg nesten ikke klarer å gråte. Jeg lever meg sånn inn i historiene og kjenner at dette programmet er blitt viktig for meg. Jeg trenger å få se slike sider om det å være gravid og det første møtet med den lille mystiske inne i magen. Jeg trenger nemlig fortsatt å bearbeide den sorgen over et barn som aldri fikk vokse opp, den sorgen vil alltid være der.
Musikk bringer også sterke følelser frem, nå lytter jeg til fine Ane Brun og sangene To let Myself Go og The Fight Song.
Skal forbedre meg på nattevaktshelg nå, ikke akkurat en drømmehelg. Jeg er uansett heldig som har så mye fri.
God helg!
Hei igjen ;) Jeg ser også på det programmet, det er laget så fint syntes jeg. Ettersom nyfødtavdelingen, som det filmes litt fra, er min forrige arbeidsplass kjenner jeg også at det er viktig for meg å se. Og viktig å vite at programmet er laget så ekte, og virkelig viser hvordan livet er på obs-posten og nyfødt. Jeg skjønner at det kan være tøft for deg å se. Det er sikkert mye å kjenne seg igjen i og mange følelser som blir hentet frem igjen. Jeg har selv tatt imot en liten jentebaby med trisomi 18. Det var like overraskende for foreldrene som det var for dere. Den lille jenta var imidlertid veldig dårlig helt fra hun kom ut og fikk ikke leve så mange timer. Det var en sterk opplevelse.
Sorgen deres blir aldri borte, men den vil med tiden føles litt lettere å ha i hjertet.
Har du lest den fine bloggen til Amelie78? Hun har for 9 måneder siden mistet sin fullbårne datter i magen. Hun skriver så vanvittig bra, det er mye fine og triste tanker hos henne. Helt nydelig blogg, nydelig jente og familie. Du må ta en titt.
Forstatt fin fredag! God klem
Ellen: Det er litt sånn for meg at jeg føler jeg må ha mye tid og virkelig "tøffe" meg opp for å lese andres blogger om det samme. Så det jeg gjør jeg ikke så ofte, vet ikke helt om jeg beskytter meg selv. Det er vanskelig dette med ens sorg, fordi den er så individuell. Jeg vet om bloggen til mange som har mistet barn, men velger å forholde meg kun til noen få.
Det er et flott program, et nydelig, sterkt, trist, ekte og viktig program! dette er ekte folk og ekte liv. jeg gråter og ler om hverandre, det er både godt og vondt!
klem g
Det er en fantastisk flott serie synes jeg. Spesielt den siste nå om dem som hadde prøvd å få barn i 18 år, og mistet 2. Det er innimellom sterke beretninger, men slik er dessverre virkeligheten. Tenkte på dere og Alma første gangen jeg så programmet.. Tårene triller underveis. God nattevaktshelg Johanne!
fineste johanne, selvfølgelig tar det tid å bearbeide og kjenne på sorgen. jeg så forrige episode og skjønner at det faktisk føles viktig for deg å se det.
Jeg får veldig flashbacks av å se serien og det er jo litt godtvondt. Og så syns jeg de foreldrene er så tøffe og fornuftige, var vi sånn???? Det er en veldig viktig serie syns jeg, for det viser virkeligheten for veldig mange. Svangerskap og fødsel omtales jo oftest som "a walk in the park" - men det blir jo ikke alltid slik desverre.
Det er ein nydeleg serie, og eg må innrømme at eg får tårer i augene av å sjå det. Det må vere veldig tøft å sjå på det for deg og andre som har liknande erfaringar!