Aner egentlig ikke hvorfor dette er verdens tyngste dag, men det er det og jeg er redd det kommer mange slike fremover mot termin. Jeg blir stille, full av sorg og redd for fremtiden. Ikke noe jeg tror folk syns er et kjennetegn på meg.
Noen dager blir veldig emosjonelle, da går det fort opp og så daler jeg fort ned igjen. I dag var det rett og slett ikke lett å komme seg opp av senga. Jeg ble i går overrasket av at steinen til Alma hadde kommet så fort, men er utrolig glad for å se den.
Møt vår prinsesse Emilie, som er det til 10 i stil.
Min aller beste venninne kom til Trondheim sent kvelden den 17. desember, og skulle møte Alma for første gang fredag 18 desember. Den morgenen måtte jeg dessverre ringe henne for å fortelle at at vi hadde mistet Alma, men at hun selvfølgelig skulle få møte henne.
Jeg har meldt meg på operasjon påskeglad. Det vil si jeg har sendt en mail til en danske som har startet det hele. Hun vil i neste uke sende meg en e-post med navn og adresse på noen jeg skal sende en påskehilsen til, pluss at jeg selvfølgelig får en påskehilsen i posten. Gaven skal ikke koste mer enn 50 kroner. Er spent på å se hva jeg får dalende i posten før påske. Hiv deg med du også :)
Se så slitne vi er, nesten en uke på sykehuset med prøver, slanger, pumping av brystmelk og LANGE dager. Bildet er tatt av personalet på nyfødt intensiv bare minutter før vi tok med oss Alma hjem.
På søndager tenner vi lys for våre kjære, for det er akkurat da jeg savner dem som mest. Det er på søndager tiden står litt stille og man skal bruke dagen på familie. Da tenker jeg på mamma, pappa og Alma.
I dag setter vi ned Almas urne. Det har vært tungt nok bare det at vi har måttet få ny dato to ganger.
Se hvilken supersøt jente som ser på meg mens jeg maler Emilies rom. Jeg husker godt den dagen dette bildet av Alma ble tatt, bare noen dager etter hun ble født. Hun var så våken og nydelig. Sykepleieren på vakt den kvelden tok frem avdelingens digitalkamera og skrev straks ut dette vakre bildet av vår lille engel.
Vi skulle egentlig på urnenedsettelse i dag kl.14, men det er jo typisk at sykdom skulle utsette det hele. Emilie har omgangssyke. Jeg har slitt med dårlig nattesøvn grunnet at jeg grudde meg til i dag. Når man har psyket seg opp til å gå på urnenedsettelse, er det rett og slett vondt og utrolig tungt å måtte utsette det. Det er viktig for oss at også Emilie kan være med på dette. Nå kan det bli 14 dager til vi får ny tid.
