Nå i juni er det ett år siden jeg begynte å lytte til lydbøker. Jeg hadde lenge hatt et ønske om å lese flere bøker, men fant liksom aldri tid til det utenom i feriene mine. Så slo det meg plutselig at jeg gikk jo stadig vekk rundt med en mobiltelefon som kunne spille mp3-filer, og at jeg bruker tilsammen én time hver dag på å gå frem og tilbake til jobb. Lydbøker måtte da være tingen!

Som tenkt, så gjort. Og nå, et år senere, har jeg akkurat fullført den 18. boken siden jeg begynte, “Eremittkrepsene” av Anne B. Ragde. Neste bok på listen er antageligvis “Naiv Super” av Erlend Loe, og i mellomtiden går jeg spent og venter på “Harry Potter and the Deathly Hallows” og oppfølgeren til “Eremittkrepsene” (“Ligge i grønne enger”). De kommer henholdsvis 21. juli og 9. august, men jeg vet ikke helt når de vil foreligge som lydbøker.

…

På mandag blomstret de første valmuene i hagen. Selvsagt skjedde det på mandag, som var den første dagen med regnvær etter lang tids strålende sol og varme. I fjor blomstret valmuene etter en periode med pent vær, og nesten med det samme ble de slått flate av et voldsomt regnvær som fulgte. Vi var redde for en reprise av dette i år, men det ser foreløpig ut til at valmuene får blomstre i fred en stund til - snart er de alle i full blomst. Fine blomster, valmuer.

Det eneste som er synd er at jeg ikke rakk å ta noen brukbare bilder av at epletreet i hagen blomstret for fullt. Nå er det for sent for i år :-(

Vi har vært en uke i Son og kost oss hos familien Brekke/Gundersen. Vi regnet egentlig med at det skulle være full sommer og flott vær i Son, men der tok vi feil. Jeg klarte riktignok å bli solbrent den første dagen, men etter det regnet det i bøtter og spann i flere dager. Vi fikk i alle fall sett oss litt rundt i området, og besøkt Moss, Ski og gamlebyen i Fredrikstad. Ikke minst fikk vi feiret 3-årsdagen til Edwin den ene soldagen vi fikk.

På lørdag, den dagen vi skulle dra hjem, kom finværet plutselig for fullt. Vi fikk levert leasingbilen vår på Bilia, etter at Morten hadde klart å prute ned påkosten vår fra 5000 kroner til 0 :-) Etter at bilen var levert, hoppet vi på toget hjem til Trondheim, og så fram til en rolig og behagelig reise. Men sånn ble det ikke helt.

Akkurat da Emilie var klar for å legges, viste det seg at det var satt opp bussforbindelse mellom Hamar og Lillehammer, og plutselig ble det stress med å få med alt pikkpakket vårt inn på en buss. Men bussen var full, så vi fikk ikke sitte på sammen med bagasjen vår. Faktisk var alle de oppsatte bussene fulle, og NSB måtte sette inn en ekstrabuss for å ta med oss og kanskje 5-6 andre som ikke hadde funnet plass på de oppsatte bussene. Emilie fikk ikke sovet noe på bussen, ettersom vi hadde pakket vogna hennes i en annen buss.

Togsettet som ventet på oss i Lillehammer hadde stått i stekende sol, og var overopphetet på innsiden. Vi holdt på å renne vekk av svette, og Emilie fikk heller ikke sove fordi det var så utrolig varmt. Heldigvis hadde en oppvakt togvert gitt oss plass på familievognen, som vi ikke ante eksisterte. Her var det lekeapparater til de større barna, og masse ledige plasser til å både sette barnevogn og bagasje :-) Og til slutt kom vi da frem til Tvetestien med en sovende Emilie bak i taxien.

Men, la oss komme til poenget, som er noe kortere enn det jeg har plapret i vei om hittil. I dag var vi og hentet vår nye brukte bil, en 2002 Toyota Corolla stasjonsvogn med automatgir! Hipp hurra!