A blög once bit my sister

Hurtigruta, grilling og bilkjøring

De siste dagene har det skjedd mye, med hele Brekkefamilien samlet i Trondheim. Helge inviterte hele familien på tur med Hurtigruta fra Trondheim til Kristiansund, og for tiden teller vi 11 hoder, så det kan ikke ha vært billig.

På søndag troppet vi mannssterke opp på piren i 9-tiden, og kjørte ombord med tre biler. Å dra på hurtigrutetur med fire unger under 4 år er ingen piknik, det kan man trygt si. Stemningen nådde kanskje ikke de helt store høyder med barneskrik og slitne foreldre, men vi spiste i alle fall en fantastisk buffetlunsj, som Helge spanderte på oss. Vel framme i Kristiansund dro vi til Smia fiskerestaurant og spiste oss gode og mette på bacalao og annet snadder. Overtrøtte og grinete unger la en demper på stemningen også her, og gjorde at det ikke ble helt "det samme gamle". Morten og Lena valgte å ta inn på hotell med sine to gutter, mens resten av oss kjørte hjem til Trondheim. Bilturen hjem til Trondheim er et kapittel for seg selv. Jeg nevner bare stikkordene: Sen kveld, søvnløs Emilie, mistet ferja med knapp margin, dundrende hodepine i over to timer og to paracet rett i seng.

Mandag ble en langt mer oppløftende dag, med knakende fint vær, sol og varmt. Vi inviterte hele familien hjem til oss på grillparty i hagen, og det var en stor suksess med høy stemning. Oscar og Edwin gjorde ikke stort annet enn å leke seg med skliene i hagen til de var godt utslitte og klare for å dra hjem, og Emilie koste seg i stolen sin og bablet i vei mens hun observerte alle sammen. Til slutt måtte gjestene tilsynelatende dra motvillig hjem for å legge trøtte barn :-)

Tirsdag ble for meg den store kjøre-Helge-hjem-dagen. Ettersom Helge hadde blitt hentet fra Ransjö til Trondheim mens vi var i Ålesund, ble det ikke noen ferietur til Ransjö på oss. Vi ville heller ikke utsette Emilie for flere plagsomme bilturer på en stund, så jeg meldte meg frivillig til å kjøre Helge hjem alene. Noen mennesker, sånn som Turbo-Gundersen, synes det er gøy å sette nye fartsrekorder på denne turen, mens andre, sånn som meg, ønsker å komme fra det med livet i behold. Så jeg troppet opp på Helges hotell i 9-tiden, hjalp ham ut med bagasjen, og satte avgårde mot Ransjö over Tydalen. Med alle stoppene brukte vi rundt 5 timer frem. Etter litt lunsj og kaffe, brukte jeg 4 timer og 15 minutter tilbake, og kom akkurat for sent til å være med på legging av Emilie. Men det var veldig godt å få servert hjemmelaget pizza og kald Newcastle Brown Ale i 27 graders varme på verandaen :)

1 comments:

  1. Johanne Brekkevold   Tuesday August 14th 2007 15:45

    Det skal legges til at vi har verdens snilleste barn, det var ikke noe særlig skriking selv uten søvn i bilen på vei hjem. En knirkende pakke med våtservietter var det som skulle til for å underholde henne i bilen:)

Comments on this blog post have been disabled.