Det er rart hvordan ens prioriteter forandrer seg, spesielt når man får barn. Først tenker man på seg og sitt. Plutselig har man barn, og kan ikke tenke på annet enn hva godt man kan gjøre for dem fremfor seg selv.
I det ene øyeblikket stortrives man på Byåsen, nært bymarka og sentrum og med stor og fin hage. I neste øyeblikk innser man hvor stor pris man setter på at man har foreldre som kan hjelpe til og stille opp som barnevakt, og hvor mye enklere alt hadde vært om man ikke bodde på hver sin kant av byen.
Plutselig er banken der og forteller deg om sitt ønske og tilbud om å sette deg i stor gjeld, og finn.no vifter deg i ansiktet med lekre boliger på den andre siden av byen. Og vips, så sitter du der og har nettopp kjøpt rekkehus i samme gate som foreldrene dine.
Farmor vil nok alltid ha iskrem og trøst til Emilie når hun kommer løpende :-)
Grattis