A blög once bit my sister

Flytting

Nå er det to uker siden vi begynte å flytte til Charlottenlund, og jeg kan med hånden på hjertet si at flytting er strevsomt. Jeg er glad det ikke skjer så ofte.

Overtagelsen av vår nye bolig gikk greit, selv om selgerne hadde tatt med seg det meste av alt løsøre som vanligvis skal være med når boliger selges. All belysning på stua og de fleste gardinstengene i huset var borte. Ikke fant vi stigen som vanligvis følger alle husene i Churchills veg, og heller ikke den røde kassen for spesialavfall :-P

En stor takk til alle som hjalp oss under flyttingen: Mamma som stilte som barnevakt og vaskehjelp, Ola, Mads, Roger og Vidar som transport- og muskelmenn, og Helga og Eva som pakket i esker.

Flyttingen har forøvrig gått hardt utover bilen vår. Det ene fordekket punkterte på Omkjøringsveien på vei ned Moholtlia, og festet til takantennen knakk pga. dårlig sikret last på takgrinda. Dekket lot seg ikke plugge og vi måtte derfor punge ut for to nye vinterdekk til forakselen. Takantenna har jeg ikke hatt tid til å tenke på enda.

Emilie ble litt sur og gretten i starten av at mamma og pappa stresset rundt og av og til var borte i flere timer av gangen, men fant seg fort til rette i nytt hus. Hun har også blitt veldig fortrolig med farmoren sin; Når farmor kommer på besøk roper Emilie av glede, klapper i hendene og strekker armene ut mot henne :-) Det tredje soverommet fungerer som lekerom, og her har Emilie så smått begynt å lære seg å sette seg opp på egen hånd (endelig!). I dag snudde vi oss og så at hun hadde reist seg opp mot stuebordet og var i ferd med å rive ned alt som lå der! Ronja var ganske skeptisk til det nye huset. Hun var spesielt livredd alle bilene hun så fra stuevinduet, og turte derfor ikke komme opp i sofaen og få kos de første par dagene. Helst ville hun ligge på soverommet vårt om natten; faktisk lå hun i sengen vår i nesten en hel dag uten å gå ut av rommet. Heldigvis gikk det fort over, og hun har nå så vidt begynt å gå litt ute (gleder meg til å slippe å tømme kattedassen hele tida!).

For et par dager siden fikk vi endelig overlevert gamleleiligheten til nye eiere. Det mest stressende med flytting er vel den gamle boligen som står der og må tømmes og vaskes før man kan konsentrere seg helt og holdent om den nye boligen. Vi kommer til å savne Tvetestien, men merker allerede at vi trives godt her; følelsen av å være hjemme kom mye raskere her enn i Tvetestien!

Det har vært ganske stille på bloggfronten under flyttingen, da det viste seg at ADSL-leveransen vår tok lenger tid enn først antatt. Til slutt fikk vi vite at det ikke var ledig kapasitet i sentralen til å levere ADSL hos oss. Det tok Ventelo ca. tre uker å finne ut dette. Da jeg ringte NextGenTel og Telenor kunne de fastslå på sekunder at det ikke var ledig kapasitet til flere abonnenter i sentralen. Har blitt satt i kø hos Ventelo, men det hadde vi ikke tid til å vente på, så vi har nå bestilt bredbånd fra siste alternativ: Canal Digital. Får med en hendig PVR på kjøpet som jeg gleder meg til å prøve ut :-)

Vi har fort merket hvor avhengige vi er av Internett nå som vi er uten, og jeg er hjemme på pappaperm og ikke har nett på jobben til daglig. Heldigvis er det et åpent trådløst aksesspunkt i nærheten som vi av og til klarer å få inn på kjøkkenet. Greit å ha når man må i nettbanken. Eller skrive i bloggen!

Comments on this blog post have been disabled.