På torsdag var det skikkelig bursdagskalas i Tvetestien. Det ble middag for 10. Hadde laget mat siden jeg var oppstanden, det var en strålende formiddag. Rundstykker, vegetarlasagne,ris og ikke minst en heftig dessert:) Alle oppskrifter med takk fra filletanter og tremenninger i Ålesund.

Oppskrift på Jamies dessert: 450g bær og frukt, f.eks: Bringebær, blåbær og banan.

250g hvetemel + havregryn, halvt om halvt. 125g smør
100g sukker. Dette smuldres.

200 grader, 30 min :) Serveres med vaniljeis.

Emilie var i storslag som vanlig når hun er med i stort selskap. For at mammaen skulle få laga maten på formiddagen fikk hun boltret seg med bestikkskuffa, det gjorde henne opptatt
lenge…

Vi er litt på boligjakt for tiden…altfor mange fine å velge i blandt. Spennende!

Første dag tilbake på jobb i dag, etter fire uker ferie :-P Rart å stå opp før Emilie! Jeg husket fremdeles alle passord da jeg kom tilbake - lurer på om Vidar har det like enkelt når han er tilbake etter 4,5 måneders ferie på Cook Islands i morgen.

De siste dagene har det skjedd mye, med hele Brekkefamilien samlet i Trondheim. Helge inviterte hele familien på tur med Hurtigruta fra Trondheim til Kristiansund, og for tiden teller vi 11 hoder, så det kan ikke ha vært billig.

På søndag troppet vi mannssterke opp på piren i 9-tiden, og kjørte ombord med tre biler. Å dra på hurtigrutetur med fire unger under 4 år er ingen piknik, det kan man trygt si. Stemningen nådde kanskje ikke de helt store høyder med barneskrik og slitne foreldre, men vi spiste i alle fall en fantastisk buffetlunsj, som Helge spanderte på oss. Vel framme i Kristiansund dro vi til Smia fiskerestaurant og spiste oss gode og mette på bacalao og annet snadder. Overtrøtte og grinete unger la en demper på stemningen også her, og gjorde at det ikke ble helt “det samme gamle”. Morten og Lena valgte å ta inn på hotell med sine to gutter, mens resten av oss kjørte hjem til Trondheim. Bilturen hjem til Trondheim er et kapittel for seg selv. Jeg nevner bare stikkordene: Sen kveld, søvnløs Emilie, mistet ferja med knapp margin, dundrende hodepine i over to timer og to paracet rett i seng.

Mandag ble en langt mer oppløftende dag, med knakende fint vær, sol og varmt. Vi inviterte hele familien hjem til oss på grillparty i hagen, og det var en stor suksess med høy stemning. Oscar og Edwin gjorde ikke stort annet enn å leke seg med skliene i hagen til de var godt utslitte og klare for å dra hjem, og Emilie koste seg i stolen sin og bablet i vei mens hun observerte alle sammen. Til slutt måtte gjestene tilsynelatende dra motvillig hjem for å legge trøtte barn :-)

Tirsdag ble for meg den store kjøre-Helge-hjem-dagen. Ettersom Helge hadde blitt hentet fra Ransjö til Trondheim mens vi var i Ålesund, ble det ikke noen ferietur til Ransjö på oss. Vi ville heller ikke utsette Emilie for flere plagsomme bilturer på en stund, så jeg meldte meg frivillig til å kjøre Helge hjem alene. Noen mennesker, sånn som Turbo-Gundersen, synes det er gøy å sette nye fartsrekorder på denne turen, mens andre, sånn som meg, ønsker å komme fra det med livet i behold. Så jeg troppet opp på Helges hotell i 9-tiden, hjalp ham ut med bagasjen, og satte avgårde mot Ransjö over Tydalen. Med alle stoppene brukte vi rundt 5 timer frem. Etter litt lunsj og kaffe, brukte jeg 4 timer og 15 minutter tilbake, og kom akkurat for sent til å være med på legging av Emilie. Men det var veldig godt å få servert hjemmelaget pizza og kald Newcastle Brown Ale i 27 graders varme på verandaen :)

Vi avla Trøndersk Matfestival et besøk i dag, til tross for regnværet. Mange spennende matopplevelser her, selv om det ble noe strevsomt med Emilie, som ikke var helt fornøyd med å sitte i vogn under regntrekk, og å måtte gjemme seg under paraplyen for at ikke all maten skulle bli våt.

Vi ruslet rundt med Ceclie og Trond og tittet i de fleste bodene. Ingenting ble kjøpt med hjem, men vi fikk med oss smaksprøver på det meste og spiste oss ellers gode og mette på innkjøpt mat. Diverse pølser og fisk, pizza med kylling, sveler og cortado-kaffe, økologiske hamburgere med mer. Mære Landbruksskole kunne skilte med øl av eget brygg - jeg fikk ikke spurt om det var alkohol i dette, men det smakte mer som ingefærøl enn alkohol. Såvidt jeg husker ble det hele skylt ned med en økologisk smoothie med agurkblomst til pynt!

Vi har vært en uke i Ålesund og besøkt Johannes filletante, Annelise, på Hankane, et herlig sted på øya Tørla. Av langtidsvarselet var vi blitt forespeilet en kald og regnfull uke, men heldigvis tok meteorologene feil igjen! Det var riktignok skiftende vær, men det var til tider kokende hett og skinnende sol der vi satt på verandaen til Annelise og nøt sjøutsikten.

Annelise ønsket seg en ny datamaskin, da hennes gamle datamaskin begynte å bli noe sliten. Ikke så rart, det så ut til å være en Pentium II som kjørte Windows 98 - ikke akkurat noe jeg ville anbefalt noen å bruke på nett. Så jeg hjalp Annelise med å bestille seg en bærbar datamaskin hos Komplett, noe hun ble meget fornøyd med - ikke minst fordi hun fikk den levert på døren hjemme noen dager senere. Timingen var også helt utrolig, for kvelden etter at den bærbare var bestilt kom det et forrykende tordenvær som fikk stikkontaktene i huset til å lyse blått, og den gamle datamaskinen sa takk for seg.

Som om ikke Annelise er hyggelig nok, har Johanne en del andre kjempekjekke og gjestfrie slektninger der; nok en filletante og noen tremenninger, og med unntak av Annelises datter Karianne, bor de alle på naboøya Humla. Vi ble blant annet invitert på et herlig lunsjbord hos Else-Britt og Lorentz, og på pastasalat hos Marthe og Terje. Vi var forøvrig også ute på et par trivelige trilleturer med Marthe og Terje og deres 6 måneder gamle datter Mia. Vidar, Berit og Oscar tok til og med en svipptur innom på vei hjem fra Høyanger, og lå over en natt hos Annelise og spiste lunsjbord hos Else-Britt og Lorentz.

Annelises katt, Eulalia, hadde utrolig nok klart å bli gravid for første gang i 12 års alder, og nedkom bare to dager før vi ankom Hankane. 3 av 4 kattunger overlevde, og det ble mye stas med daglige besøk hos den nybakte mor og kattungene i kassen sin. Ikke nok med at Eulalia hadde 3 små å fø på, men det lusket en frier utenfor huset til alle døgnets tider, og han ville helst inn og besøke henne hver gang vi åpnet dørene. Vi trodde han var mest betatt av Eulalia, men det viste seg at Annelise i et svakt øyeblikk hadde syntes synd på ham og gitt ham litt mat. Big mistake! Den lurvete hannkatten fikk ikke noe mer sympati av oss, for da vi lot vogna til Emilie stå ute i fem minutter mens vi kledde på Emilie, så han sitt snitt til å markere sitt territorium oppi vogna :-P Møkkakatt!

Men, alle var enige om at det hadde vært en fin uke ;-)

Som jeg har nevnt tidligere har jeg litt problemer med å plukke opp og lese bøker i hverdagen. Det blir stort sett i ferier jeg leser bøker, og for å motvirke denne trenden begynte jeg å lytte til lydbøker i fjor.

Denne gangen sammenfalt utgivelsen av den siste Harry Potter-boka med ferien min, så jeg fant ut at jeg likegodt kunne kjøpe boka og lese den på ordentlig denne gangen. Plukket opp boka hos Ark i Bodø forrige lørdag, mellom vielsen og festen til Cecilie og Trond. Begynte å lese på søndag, og fikk rasket med meg rundt 100 sider daglig (og nattlig, til Johannes store fortvilelse!).

Alt i alt en fantastisk spennende bok, og en verdig avslutning på Harry Potter-serien. Jeg er meget fornøyd med leseropplevelsen, og det faktum at jeg nå slipper å unngå å lese spoilere på nettet :-)

På fredag reiste vi til Bodø for å delta i Cecilie og Tronds bryllup. Vi tok fly oppover, og for å spare en tusenlapp på flybillettene måtte vi ta 7-flyet. Emilie måtte dermed vekkes klokka 5 for å spise frokost før vi dro, noe hun ikke helt skjønte med det samme - det har da aldri hendt før at mamma og pappa vekker henne, det pleier da alltid å være motsatt! Men mamma og pappa hadde vært våkne siden halv fire, én time før vekkerklokken slo til…

SAS har jo innført “service” igjen, ifølge reklamen, så vi fikk heldigvis en ekstra frokost på flyet (mens Emilie fikk en ekstra pupp). Emilie var utrolig tålmodig under hele flyturen, til tross for at hun var enormt trøtt. Men så fikk hun jo masse uventet oppmerksomhet fra en eldre dame i nabosetet.

Bodø lufthavn ligger nesten midt i byen, så trilleturen inn til hotell Thon var ikke på mer enn én kilometer. På hotellet var det heldigvis ledig rom selv om vi kom veldig tidlig, og vi fikk vi et innvendig “business”-rom med veldig god plass (tilogmed et eget spisebord). Barnesengen måtte vi dessverre vente noen timer på, så vi forsøkte å få Emilie til å sove i vogna på hotellrommet, men det var rimelig håpløst av oss å tro at hun skulle få til å sovne på 1-2-3 på en fremmed plass som dette. Til slutt ble det trilletur i Bodø sentrum for å få henne i søvn.

I løpet av hele fredagen fikk ikke Emilie mer enn to timers søvn fordelt på tre trilleturer, men til tross for at dette ikke var nok til å ta igjen for at hun ble vekt tidlig var hun i uforskammet godt humør hele dagen. På kvelden var vi invitert til Pizzakjelleren med alle brudeparets venner. Her ble Emilie underholdt i lengre tid av et vennepar av Cecilie og Trond, noe hun satte stor pris på. Hun gjorde sitt beste for å sjarmere dem i senk. Maten vi bestilte kom aldri, og til slutt var Emilie så trøtt at det holdt på å rable for henne. Johanne krevde å få pizzaen med hjem uten å måtte betale for den, og det gikk i orden. Det ble mao. pizza på hotellrommet mens vi kjørte leggerutinen til Emilie. Etter en del komplikasjoner med lys og strøm på hotellrommet, klarte vi endelig å forlate det mørkt, med en en sovende Emilie og en fungerende babycall. Deretter tilbrakte vi et par timer i lobbyen og lobbybaren, før vi holdt på å stupe av tretthet selv og måtte legge oss.

Emilie sov godt hele natta, selv om vi lå noe stivt, uvant som det var å ha Emilie på samme soverom som oss igjen. Vielsesseremonien skulle være klokka 13 i Galleri Bodøgård utenfor sentrum, så ca. klokka 12 gikk vi ned i resepsjonen og fikk personalet til å bestille en taxi med babystol. Det viste seg å ikke være så lett, da de hadde veldig få drosjer med babystol, og alle de var opptatt for øyeblikket. Vi ble lovet taxi etter ca. 15 minutter, men det kom aldri noen. Etter å mast en ekstra gang på drosjesentralen fikk vi vite at den ene drosjen (!) som hadde babysete fremdeles var ute på oppdrag og at man ikke visste når turen var ferdig! Der sto vi som noen nek og regnet med å komme for sent til hele seremonien. Vi fikk bestilt en drosje med “vanlig barnesete” så vi i allefall kom oss avgårde. Denne kom straks, og da viste det seg at denne drosjen hadde da også en bilstol til Emilie, no problemo. Drosjesentralen i Bodø kan ikke ha særlig oversikt over noe som helst!

På Galleri Bodøgård overvar vi en flott seremoni i regi av Human-Etisk forbund. Vi hadde eneste baby tilstede under seremonien, da vigsleren hadde skremt de fleste fra å ta med seg slike. Men i motsetning til de fleste andre som hadde barnevakter, hadde ikke vi noe annet valg enn å ha henne med. Emilie storkoste seg under seremonien - hun var litt trøtt og satte derfor stor pris på alle sanginnslagene. Etterpå fikk hun masse skryt av gjester og brudefolk som var imponerte over hvor “snill” hun hadde vært :-)

Etter diverse fotografering av det nygifte paret, fikk vi lagt Emilie i vogna og trillet tilbake til Bodø sentrum. Det var da det store skjedde - Emilie bare sov og sov, og hun hadde enda ikke våknet da bryllupsmiddagen begynte klokka 16. Til slutt måtte Johanne vekke henne for å være sikker på at hun fikk sove igjen til natta!

Etter forrett og hovedrett og diverse taler, blant annet Tronds flotte tale til bruden, var Emilie mer enn klar nok for å legge seg igjen. Vi trillet bort på hotellet på andre siden av gaten og fikk lagt henne etter litt om og men, og tok med oss babycallen tilbake. Dessverre gikk vi glipp av Cecilies tale til Trond (!) pga. dette, men Johanne har visstnok blitt lovt å få lese manuset til talen senere.

Emilie våknet til bare én gang i løpet av kvelden, men hadde sovnet igjen før jeg rakk tilbake til hotellrommet. I det hele tatt hadde vi en flott kveld, og det er antageligvis et av de bedre, om ikke det beste bryllupet vi har vært i. Og det sier jeg, som tross alt bare kjente brud og brudgom. Det hjalp kanskje litt på at de stolte foreldre gjentatte ganger fikk skryt over hvor snill og rolig Emilie hadde vært hele dagen ;-) Vi gikk i allefall ikke tilbake til hotellet før etter klokka ett om natta.

Vi tok en drøss bilder i løpet av bryllupet, men det ser ut til at bare en brøkdel av dem ble noe å samle på. Ikke at det er noe problem for noen andre enn oss, Cecilie og Trond hadde nok av andre fotografer tilstede. Tror aldri jeg har sett så mange digitale speilreflekser samlet på ett sted før. Kanskje i en fotobutikk ;-) Bilder kommer i alle fall på Flickr etterhvert, og kanskje et par-tre for å friske opp dette innlegget litt.

Emilies første tann dukket opp for ca. en uke siden. Bare et par dager senere dukket nabotannen opp, og nå er hun veldig ivrig på å tygge på ting, inkludert pappas fingre (au!).

Hun var noe snørrete i dagene før den første tanna kom, og har den siste uka gulpet abnormt mye. Ellers har hun ikke hatt nevneverdige plager, og nattesøvnen har hun i behold, selv om hun har vært noe sinna når vi har lagt henne for kvelden.

Nå i juni er det ett år siden jeg begynte å lytte til lydbøker. Jeg hadde lenge hatt et ønske om å lese flere bøker, men fant liksom aldri tid til det utenom i feriene mine. Så slo det meg plutselig at jeg gikk jo stadig vekk rundt med en mobiltelefon som kunne spille mp3-filer, og at jeg bruker tilsammen én time hver dag på å gå frem og tilbake til jobb. Lydbøker måtte da være tingen!

Som tenkt, så gjort. Og nå, et år senere, har jeg akkurat fullført den 18. boken siden jeg begynte, “Eremittkrepsene” av Anne B. Ragde. Neste bok på listen er antageligvis “Naiv Super” av Erlend Loe, og i mellomtiden går jeg spent og venter på “Harry Potter and the Deathly Hallows” og oppfølgeren til “Eremittkrepsene” (“Ligge i grønne enger”). De kommer henholdsvis 21. juli og 9. august, men jeg vet ikke helt når de vil foreligge som lydbøker.

…

På mandag blomstret de første valmuene i hagen. Selvsagt skjedde det på mandag, som var den første dagen med regnvær etter lang tids strålende sol og varme. I fjor blomstret valmuene etter en periode med pent vær, og nesten med det samme ble de slått flate av et voldsomt regnvær som fulgte. Vi var redde for en reprise av dette i år, men det ser foreløpig ut til at valmuene får blomstre i fred en stund til - snart er de alle i full blomst. Fine blomster, valmuer.

Det eneste som er synd er at jeg ikke rakk å ta noen brukbare bilder av at epletreet i hagen blomstret for fullt. Nå er det for sent for i år :-(

Vi har vært en uke i Son og kost oss hos familien Brekke/Gundersen. Vi regnet egentlig med at det skulle være full sommer og flott vær i Son, men der tok vi feil. Jeg klarte riktignok å bli solbrent den første dagen, men etter det regnet det i bøtter og spann i flere dager. Vi fikk i alle fall sett oss litt rundt i området, og besøkt Moss, Ski og gamlebyen i Fredrikstad. Ikke minst fikk vi feiret 3-årsdagen til Edwin den ene soldagen vi fikk.

På lørdag, den dagen vi skulle dra hjem, kom finværet plutselig for fullt. Vi fikk levert leasingbilen vår på Bilia, etter at Morten hadde klart å prute ned påkosten vår fra 5000 kroner til 0 :-) Etter at bilen var levert, hoppet vi på toget hjem til Trondheim, og så fram til en rolig og behagelig reise. Men sånn ble det ikke helt.

Akkurat da Emilie var klar for å legges, viste det seg at det var satt opp bussforbindelse mellom Hamar og Lillehammer, og plutselig ble det stress med å få med alt pikkpakket vårt inn på en buss. Men bussen var full, så vi fikk ikke sitte på sammen med bagasjen vår. Faktisk var alle de oppsatte bussene fulle, og NSB måtte sette inn en ekstrabuss for å ta med oss og kanskje 5-6 andre som ikke hadde funnet plass på de oppsatte bussene. Emilie fikk ikke sovet noe på bussen, ettersom vi hadde pakket vogna hennes i en annen buss.

Togsettet som ventet på oss i Lillehammer hadde stått i stekende sol, og var overopphetet på innsiden. Vi holdt på å renne vekk av svette, og Emilie fikk heller ikke sove fordi det var så utrolig varmt. Heldigvis hadde en oppvakt togvert gitt oss plass på familievognen, som vi ikke ante eksisterte. Her var det lekeapparater til de større barna, og masse ledige plasser til å både sette barnevogn og bagasje :-) Og til slutt kom vi da frem til Tvetestien med en sovende Emilie bak i taxien.

Men, la oss komme til poenget, som er noe kortere enn det jeg har plapret i vei om hittil. I dag var vi og hentet vår nye brukte bil, en 2002 Toyota Corolla stasjonsvogn med automatgir! Hipp hurra!