Emilie har snart vært 2 uker i Almeveien familiebarnehage. Første uka ble så enkel at vi ble litt overrasket. Tilvenninga ble ikke lang for å si det sånn. Pappaen ble med et par dager, hun sov der alene andre dag. Da jeg leverte Emilie på onsdag i forrige uke reagerte hun ikke engang på at jeg forsvant, og ville ikke hentes heller.

Denne barnehagen kan skrytes opp i skyene, kroatiske Marija skaper en varm og trygg tilværelse for barna. Huset er som tatt rett ut i fra et interiørmagasin, men med rom for masse lek. Det er en stor, beplantet hage med bærbusker og epletrær. Det går totalt fem barn der, i alder fra 14 måneder til 2,5 år.

Det skal fortelles at Emilie ble forkjølet etter den første uken, og reaksjonen på at vi skulle “forlate” henne kom nå på mandag, så denne uken har det vært gråt når hun har blitt levert. Marija sier det varer 2 minutter før det går over. Men Emilie har et stort smil om munnen når hun forteller om at hun har kost med babyen Truls, som er 5 måneder yngre, om epler som er spist og om at alle har bæsjet og byttet bleie. Hun har fått både fylt paprika og grønnsaksrisotto; det varmer en glad hobbykokk å høre. Nå sover hun også på madrass sammen med de andre barna. Det er en god ny tilværelse for hele familien og mye mer fleksibelt.

I morgen reiser vi på fjelltur med jobben til Morten til Rondane Haukliseter Fjellhotell, satser på sol,god mat og fine turer i fjellet.

I går fortalte mamma at Ronja ikke kom inn til kvelden, slik hun alltid pleier. I dag fikk vi telefon fra den lokale dyreklinikken, med beskjed om at noen hadde levert inn Ronja, som så ut til å ha blitt påkjørt og drept av en bil.

Det blir rart og trist å komme hjem fra Ålesund til tomt hus i helga. Vår kjære, vakre Ronja rakk ikke å fylle fire år. Hun vil bli dypt savnet.

Ronja katt
f. oktober 2004, d. august 2008.
Hvil i fred

Jeg har flere bilder av Ronja på Flickr. Johanne har også noen.