På fredag gikk vi endelig ut i ferie. På lørdag sto vi opp og hadde en flott morgen, med en lang og sen frokost. Jeg dro av gårde for å kjøpe trehjulsykkel på tilbud til Emilie, men ble etter kort tid kalt tilbake til hjemmet. Johannes pappa, Helge, hadde gått bort i løpet av natten—sannsynligvis av hjertesvikt.
Beskjeden kom som et sjokk på oss, men var vel på sett og vis ventet. Det er ikke all verden til oppfølging man får når man bor på et øde sted i Härjedalen—med en ny lege hver måned. Johanne var bare glad at det skjedde mens han var på topp, rent psykisk sett.
Da vi besøkte ham i mai hadde han allerede en rekke prosjekter på gang, og overrasket oss stort da han demonstrerte stereoanlegget han nylig hadde reparert selv, ved å uanmeldt spille Chris de Burgh på øredøvende volum. Jeg tror ikke jeg har observert ham spille musikk én eneste gang på de 8 årene jeg har kjent ham.
Nå sitter jeg her som gressenkemann og kan se langt etter de umiddelbare ferieplanene våre. Johanne, Lena og Vidar har kjørt til Sverige for å rydde opp og organisere bisettelse til faren sin. Jeg er hjemme med Emilie, ettersom barnehagen er stengt i sommer. Vi skal vel klare å holde oss i aktivitet til vi får vite mer om hva som skjer i Sverige. Det har vel allererede vært snakk om spredning av aske på Halvardflovålen, eller 60-årsfjellet, som det også er omtalt som.
Helge Brekke
12. oktober 1945 - 11. juli 2009
Hvil i fred
Heldigvis er Johanne den tøffeste dama jeg veit om!!
Varme tanker og verdens største klem til hele familien!
Takk for det, Marte!
Kondolerer. Tenker på dere. Klem til dere alle!
Takk skal du ha, Cecilie.