A blög once bit my sister

Høst på Ransjø

av Johanne @

Høstimage

Er det en plass i verden som gir tid til ettertanke for meg så må det være Ransjø. Ikke det samme å komme til huset til morfar, som Emilie sier, når det er kaldt og pappa ikke står på trappen for å ta oss i mot. Godt man har med seg barn, da glemmer man fort det triste. Pappa skulle blitt 64 år i dag. Vi spilte Missing you av hans favorittartist, Chris de Burgh, på morgenen før vi dro fra Ransjø. Tårene trillet og Emilie trøstet mamma med en kjempeklem og masse kos.

Kongler mot is

4 kommentarer:

  1. june  

    Uffa.. snufs :( Verden er så urettferdig!

    Flotte høstbilder forresten. Du får kose deg den siste tiden med baby i magen. Håper du stikker innom jobb snart :)

  2. Hildegunn  

    Trist… men godt å være trist og minnes de man har vært så glade i også.

    Ønsker deg og dine en fin uke :-)

    klem

  3. Johanne  
    Ja, det er godt å være litt trist av og til. Kosa meg mye med å ta litt “kunstneriske” høstbilder mens vi var på Ransjø. Jeg og E samlet masse kongler og håper å finne en fin måte å bruke dem på, litt julepynt:)