Er det en plass i verden som gir tid til ettertanke for meg så må det være Ransjø. Ikke det samme å komme til huset til morfar
, som Emilie sier, når det er kaldt og pappa ikke står på trappen for å ta oss i mot. Godt man har med seg barn, da glemmer man fort det triste. Pappa skulle blitt 64 år i dag. Vi spilte Missing you
av hans favorittartist, Chris de Burgh, på morgenen før vi dro fra Ransjø. Tårene trillet og Emilie trøstet mamma med en kjempeklem og masse kos.
Uffa.. snufs :( Verden er så urettferdig!
Flotte høstbilder forresten. Du får kose deg den siste tiden med baby i magen. Håper du stikker innom jobb snart :)
Trist... men godt å være trist og minnes de man har vært så glade i også. Ønsker deg og dine en fin uke :-) klem
Ja, det er godt å være litt trist av og til. Kosa meg mye med å ta litt "kunstneriske" høstbilder mens vi var på Ransjø. Jeg og E samlet masse kongler og håper å finne en fin måte å bruke dem på, litt julepynt:)
Huff, det er veldig trist Johanne. Stor klem til deg.