I disse dager føles tiden som sand som renner gjennom fingrene. Jeg har ikke tid til noe av det jeg skulle gjort, og vet ikke alltid hva det er jeg skal gjøre. Jeg gjetter på at dette må være omtrentlig hvordan det føles å være i ammetåke; men denne gangen er vi to som er i tåka.
Vårt fantastiske velferdssystem gjør det mulig for meg å være hjemme og ta vare på familien min i vanskelige tider som dette, uten at jeg taper en krone i inntekt. Det er godt å ikke ha denne bekymringen hvilende over seg.
Med to voksne i full sving på hjemmebane skulle man tro at man fikk unna litt av hvert, men det er bare så vidt vi klarer å holde hodet over vannet. Vi har tusen ugjorte ærend som vi aldri kommer i land med. Hele familien er forkjølet, og Alma våkner mye på natten og er sur fordi nesen går tett og gjør det vanskelig å puste. Vi tar nattskiftet annenhver natt, men når det ikke blir noe nattesøvn går også formiddagen vekk til å sove ut.
De få ledige stundene vi har går med til å gjøre enten nødvendige ting, som å handle mat, eller å få seg litt atspredelse. Da går det i TV, musikk og internett. Det tok meg to dager bare å skrive dette blogginnlegget.
Har du forsøkt å ringe oss eller på annen måte ta kontakt med oss uten å få svar? Fortvil ikke—vi er ikke overlegne, vi er bare for slitne til å svare! Alle hilsener og oppmerksomheter varmer godt i slike tider, og blir uansett satt stor pris på. En stor takk til alle som har stilt opp for oss eller på annen måte tilbudt seg å hjelpe oss; enten det gjelder å gå på handletur for oss, lage middag til oss, lage CD-er med musikk, eller strikke tøy til ungene.
Temalåten vår nå er War of my life, av John Mayer. Sangen beskriver godt følelsene vi har for tiden. Har du tilgang til Spotfiy kan du høre War of my life her. Den kan også høres på Youtube, men den kan vel fort forsvinne grunnet opphavsrettsklager.
Syns det ser ut som Alma krysser fingre på bildet jeg :) Gratulerer så masse til Emilie med treårsdagen i morgen, håper dere får en fin dag alle sammen!