Lengsel
Min aller beste venninne kom til Trondheim sent kvelden den 17. desember, og skulle møte Alma for første gang fredag 18 desember. Den morgenen måtte jeg dessverre ringe henne for å fortelle at at vi hadde mistet Alma, men at hun selvfølgelig skulle få møte henne.
Vi kjørte selv Alma ned til sykehuset. Jeg gråt hele veien med henne i armene. Vi fikk et eget rom på barn akutt til rådighet så lenge vi ville.
Så kom Marte, min kjære Marte, og holdt Alma, beundret Alma. Støttet oss, mens vi tok håndavtrykk, fotavtrykk og en bit hår med oss hjem. Det kan ikke beskrives med ord hvor mye det betydde for meg. Jeg er så glad i det bildet av Marte og Alma.
Selv om påske ikke er det samme som jul, så er det høytid, og det ble igjen litt tungt å være til. Selv om man har omsorgfulle og gode mennesker rundt seg.
Håper ikke bildene og ordene har støtt noen. Kommer nok noen mer blomstrende innlegg med våren i full gang der ute.
Kjære deg, det skulle bare mangle at du skal kunne dele din sorg, like så som glede. Bildene er vakre og på ingen måte støtende. Jeg skjønner godt at høytidene må være forferdelig vanskelig å komme igjennom. Savnet er stort.
Tenker på deg, Johanne. Klem Susanne
kjære søte johanne. bildene er nydelig triste. bildet av deg og alma fikk meg til å begynne å gråte. :( tenker ofte på deg.
stor klem fra line
Det gjør vondt å lese, og ingen kan nok helt forstå hva dere har gått igjennom. Bildene er sterke, men veldig vakkre.
Stor klem til dere alle!
Takk skal dere ha for fine ord alle sammen!
Det hjelper mye når man har det tungt, godt å dele :)
Kjære deg, ordene og bildene er overhodet ikke støtende, men sterke,vakre og nydelige! De vitner om en stor, stor kjærlighet og dessverre en stor, stor sorg.
Tenker ofte på dere, og hva dere går gjennom…
Håper dere har hatt en fin påske innimellom, til tross for lengsel og sorg…
Klem fra Trine
Helt enig med alle andre - dette er bare vakkert og inderlig rørende. Ønsker dere en nydelig vårkveld.
Klem fra Grete