På dag 1 fikk vi bare sett byen fra gatenivå—på dag to var det på tide å få sett byen litt ovenfra. Vi hadde hørt flere påstander om at å ta seg opp til Empire State building var pes (les: turistkaos), så vi tok turen til Rockefeller Center. På toppen av den 70 etasjer høye GE-bygningen fins et observasjonsdekk med upåklagelig utsikt :-)

Senere gikk turen til Macy’s for litt shopping. Jeg var redd for at jeg hadde havnet i fella her, men Johanne har visst et skadet shopping-gen—Macy’s var ikke noe for henne, og jeg slapp med skrekken og en bedre salatbuffet til lunsj.

Til slutt havnet vi på uunngåelige Times Square - mest på grunn av Toys ‘R’ Us. Emilie hadde gitt oss en detaljert shoppingliste for Barbiedukker, og her fant vi et to-etasjes Barbie-hus fylt til randen med Barbie-produkter. Helt spesifikt så vi etter en Barbie med “langt hår, lange glassko, lang kjole så glasskoene ikke vises, og krone på hodet”, og det var lett å finne her.

Like bak Times Square fant vi verdens mest absurde butikk: En tre-etasjes M&M-forretning. Hele butikken ser ut som en stor PR-jippo for M&M-sjokolade, med all verdens tenkelige og utenkelige produkter med påtrykte M&M-maskoter i assorterte farger. Litt sjokolade var det også å finne ;-)

Vi avsluttet kvelden med å se Iron Man 2 på kino. Kino i USA er et kapittel for seg selv. Det er fritt setevalg, og salen åpner 20 minutter før filmens oppsatte starttidspunkt. Man må med andre ord gå tidlig inn for å få gode plasser, eller i det hele tatt få sitte sammen. Så må man lide seg gjennom 35 minutter med reklame før filmen faktisk begynner. Det går faktisk ganske greit med en gigastor pose med popkorn og en “small” Diet Coke (small=tønne).

Har allerede sett mange landemerker til fots. Skoene har fått slitt seg på tur i storbyjungelen, og døgnet er delvis snudd opp ned. Vi endte til slutt opp på Starbucks ved Central Park før de slitne bena måtte ta subway hjem til hotellet, der Morten kunne konstatere at han hadde fått feber. Dårlig timing, men denne chilien gjør sikkert susen ;-)

New York, we love you!

Drypp Drypp. Jeg hadde ikke regnjakke på når det sluddet i ettermiddag, men å gå til og fra barnehagen var deilig uansett. En egen god følelse å være litt våt, rød i kinnene og trille på en etterhvert sovende Emilie. Jeg skal virkelig satse på å gå mer til og fra barnehagen, ca.20 min hver vei er bare kos.

Nå gleder jeg meg til film og tekos i kveld. Får prøve å planlegge “det lille” som skal med til NY. Skal prøve å pakke minst mulig, ikke enkelt for en som gjerne pakker i poser og fyller bilen til randen for en liten helgetur.

Lytt til nydelige LIOR fra Australia, velskrevet og deilig kosepop.

God kveld!

Emilie og jeg ble med tante Bente på Melbygjerdet gård i Skaun, der de driver med lamming for tiden. En kollega av tante Bente har drevet med sauer sammen med mannen sin her siden 2006. Johanne har tidligere skrevet om et saueskinn vi fikk av tante Bente som var produsert på denne gården.

Emilie synes det var stor stas å få hilse på de ferske lammene, og forelsket seg spesielt i kopplammet Lakris, som ruslet fritt rundt i fjøset og diltet etter driverne, Kristin og Svein-Helge. Hun ble litt redd for Emilie som forfulgte henne rundt i fjøset for å kose, men slo seg til slutt til ro i en binge. Da kunne Emilie sitte i fred og ro og kose med henne før hun erklærte at Lakris var hennes nye bestevenn.

Emilie fikk også lov til å døpe et av lammene. Det var vanskelig å komme på navn selv, men etter flere alternativer seilet Sabeltann inn som en klar favoritt på denne lille karen.

Skikkelige fjøskaniner må man også ha, og Emilie fikk hilse på den som var mest tam. Det var viktig å kontrollere begge ørene og at kaninen faktisk hadde øyer.

De to største værene i fjøset het Knoll og Tott, og de hadde imponerende store horn, som du kan se nedenfor. Kristin og Svein-Helge spesialiserer seg på sauerasen Svartfjes, som opprinnelig stammer fra Skottland.

Vi ble ønsket velkommen tilbake, og det skal vi da jamen prøve å få til, med hele familien neste gang.