På alle grøntareal med et tre i New York finnes det minst tre ekorn. Disse skjønne dyrene, som har utrolig flott sittestilling og elegante sprang og hopp, trivdes maks i det store eplet. Jeg blir så og si alltid sjarmert av de små gnagerne.
Da hjemreisedagen kom, kofferten var pakket og vi hadde noen siste timer i NY, valgte vi å tilbringe disse med en god bok, iste og sol i Madison Square Park. Etter å ha lest en god stund, og blant annet diskutert et krigsminnemonument med en kar som helt klart var bitter over sin tid i Irak, kjente jeg noe som landet i hodet mitt. Jeg tok meg automatisk til hodet og syntes det kjentes ut som tyggis, så klissete at jeg ikke fikk det ut. Hva er det her?
, spør jeg Morten. Si meg, er det bæsj?
, spør han. Jeg tar en kjapp sniff på fingrene: Fysj!
Jeg hadde heldigvis akkurat vært på et lekkert toalett, med stor vask, der vi kjøpte isteen; det var bare å finne tilbake, stappe hodet under rennende vann og skumme oppi plenty såpe. Vet ikke hvor lekker jeg så ut etterpå, med tilklistret, halvvått hår på ene siden av hodet, men de fleste i kaféen var fordypte i sine iPhones eller iPads :)
Ekorn er nå ikke like bedårende og søte.
