Møt vår prinsesse Emilie, som er det til 10 i stil.
Vår vakre øyensten Alma har også satt sine dype spor. Som jeg endelig har klart å ta frem igjen.
Se så vakre detaljer i hennes hånd- og fotavtrykk.
Vakkert mørkt silkehår.
Nå skal disse fotsporene komme på Almas gravstein som vi har store vansker med å velge. Så skal jeg forevige dem på denne store A bokstaven, som jeg fant på Panduro for lenge siden.
Vakker Emilie! Vakkert og trist om Alma... godt å se deg ta frem minnene igjen. Stor klem
så nydelig bilde av emilie :) tenker på deg stadig vekk. jeg drar på onsdag neste uke så om det passer med en kaffe i byen eller hjemme hos deg så rop ut :) nydelige nydelige alma :(
Skjønne jenter Johanne:)Kor fint at dokker har "håndfaste" minner av Alma også.Gjør nok både godt og smertelig vont å ta de frem..Blir en fin sten med avtrykkene.Har en følelse av at neste blir en liten gutt,hadde det lenge før du sa noe om graviditen..Men ante at den var like rundt hjørnet og at det blir "en liten med tut" som jordmora sa om Teodor. Håpa dokker kosa dokker i sommer,og at godværet kjæm snart!Klæm
Hildegunn: Godt å ha slike minner.
Line: Vi rekker kanskje en kaffe, hva med tirsdag. Eller er det pakkedag?
Marlén: Vi trodde lenge det var gutt, nå begynner jeg å tro at jeg får en jente til. 30. juni vet vi:) Minner er godt å ha og viktig å ta frem.
God sommer til deg også!
Nå skal jeg avslutte Sankt Hans med en clausthaler og saltstenger.
Vakre bilder og vakre minner. Alma har satt mange spor til tross for sitt korte liv. Hun blir ikke glemt! Klem