A blög once bit my sister

Høsttanker

av Johanne @

Lyshus

Aner egentlig ikke hvorfor dette er verdens tyngste dag, men det er det og jeg er redd det kommer mange slike fremover mot termin. Jeg blir stille, full av sorg og redd for fremtiden. Ikke noe jeg tror folk syns er et kjennetegn på meg.

Hodet er dessverre fullt av bekymring selv om jeg jevnlig får bekreftelse fra lillegutt om at han finnes der inne. Helt utrolig hva hodet kan lure deg til å tro sen nattestid. Da ser jeg også øynene dine Alma, dine vakre store dådyrøyne.

Noen fine ting fra dagen:

  • Sjefen tok seg tid til en lang godprat.
  • Søt chili på Dromedar med en ny venn.
  • Emilie visket meg i øret at “når jeg blir stor så skal det glitre i huset vårt”, lille venn det har glitret hvor enn du er siden du ble født.
  • Verdens beste svigermor kom med 10 langstilkede roser.
  • Jeg har bestilt meg flybilletter til bestevennen i Bergen.
  • Fiskeboller i karrisaus var digg middag og ekstra godt som kveldsmat.

6 kommentarer:

  3. Magni  
    Og så er vi nokon på samlinga på Jægtvolden som tenker på deg og spør kordan det går også vettu :) Såg deg såvidt i morges (trur eg da) og syntes Morten var heldig som vart fulgt til jobb :)
  4. Susanne  
    Kjenner jeg fikk klump i halsen. Skjønner at det blir tunge dager. Alma er ikke glemt. Hun er et vakkert minne med sine nydelige øyne. Tenker på deg. Og du, si i fra om det passer med kaffe en dag da. Klem Susanne