Solen tittet frem og det ble en perfekt høstdag i vakkert lys på Klemetsaune. Vi har kun plukket en liten brøkdel av alle plommene der ute, selv om snuppa var en ivrig plukker. Tar gjerne imot gode tips på hva man kan lage for noe godt av plommer. Er også fortsatt åpent for andre å komme på plomme-plukke-besøk. Knipset to av våre fem epler, må prøve å få større avling til neste år (den største tilhører Emilie, hun mente den måtte henge litt til).

Fikk overraskende besøk av “tante” Bente, som hadde med god lunsj. “Tanten” hjalp til å rydde bort en del rot der ute, alltid inspirerende å sette i gang med nye prosjekt når man får ryddet plass.

Ellers henger jeg litt etter på noen innlegg, venter på at Morten skal få tid til å se på sine bilder. Denne uka har vi vært opptatt hver ettermiddag, så uka har vært innholdsrik på besøksfronten :)

God sen torsdagskveld!

Tittellåta for bryllupet var helt klart Stand by me. Allerede ved frokosten den morgenen satt jeg og fylte bryllupskortet med teksten til Stå ved meg, Vidar og meg sin nynorske versjon av Stand by me, som ble satt ny tekst til under tett snødrev på vei til pappa i Sverige for snart to år siden. Den starter med Når natta kjem…; resten egner seg ikke på trykk.

Ved frokostbordet på bryllupsdagen forteller jeg Lena og hennes Morten om at jeg burde fremføre Stand by me live under bryllupsfesten. Akkurat i det jeg gjengir historien om Stå ved meg, kommer Terje, en av Vidars venner, inn mens han nynner på akkurat Stand by me! Nynningen er mistenkelig, men skal siden avsløres.

Ved friarealet på Kvamsøy får vi servert nydelige lefseruller med lokalt pålegg og sprudlevann. Lykkelig er jeg når det alkoholfrie alternativet viser seg å være en av mine favoritter: Balholm, lokal eplejuice fra Balestrand. Det har sine fordeler å være gravid. Barna fikk fart på beina, her demonstrert av Oscar på 5 år.

Borghild, “a’mor” og Borgemester er her skjønt omkranset av brud Berit. Dagens beste blinkskudd. Begge har helt nydelige kjoler.

Festen er i gang. Treretters middag tilberedt på lokale råvarer av den fantastiske kokken Christel Eide som driver Mitt lille kjøkken. Faste bryllupsinnslag som kyssing, både på stoler og under bord, fremprovoseres av gjestene. Den ene flotte taleren etter den andre introduseres av toastmater Tanaka, som tar oppgaven på strak arm og er godt forberedt. Alle talene er like innholdsrikt unike og på hver sin måte morsomme; slik merker vi ikke at timene flyr avgårde og at baren egentlig lenge skulle vært åpen.

Etter å ha holdt tale til bruden, kommer det endelig frem hvorfor jeg jevnlig har blitt minnet på låta Stand by me. Tanaka introduserer musikkinnslaget med å begynne å nynne, den ene etter den andre vennen av Vidar kommer nynnende frem, man begynner å ane tendensen til en “flashmob”, og får selv lyst til å hive seg med. Vidar er forsanger til den gamle klassikeren, som dedikeres til bruden.

Brudeparet får full oppmerksomhet og beundrende blikk i det de skjærer første bit av bryllupskaken, pyntet med dagens blomst: Solsikken. Berit var så heldig å få tømme en hel solsikke-eng hos en lokal bonde, etter å fortvilet ha fått vite at blomsterforhandleren ikke kunne levere solsikker fordi sesongen var over.

Så åpnes baren, bålet er tent ute og det er musikk både ute og inne. Kake spises, drinker lages og den glade 70-tallsmusikken står i fin stil når man nesten får i gang en leikaring på gulvet. Busstidene forskyves og busssjåføren tar del i nattmaten, verdens beste SODD.

Rullende mot Høyanger, i full allsang, avsluttes festen med et smil om munnen, og det anes ikke hvilke farer som venter om få små timer….trallebane er stikkordet.

Ankomst Høyanger i Sogn etter ni timer i bil på smale veier, omkranset av mye vakker natur, samt majestetiske Sognefjell, ser vi brudeparet på forsiden av lokalavisen Ytre Sogn i lobbyen på hotellet og er ikke overrasket. Den siste ukens forberedelser til bryllup på Kvamsøy i Sogn har gjort Vidar og Berit til Høyangers svar på Posh and Becks, sitat toastmaster Tanaka.

Artikkelen Sterke band til Liavegen er en kjærlighetshistorie av de sjeldne.

Dei har truleg leika side ved side i Liavegen i barndomen, utan å vite om kvarandre. I morgon gifter dei seg.

Som barn ferierte Vidar og Berit nemlig hos sine respektive besteforeldre i Liavegen i Høyanger. Vidars og min farmor og farfar bodde i Liavegen 10. Berits farmor og farfar holdt til i Liavegen 1, der bor fortsatt “a’mor” Borghild Myrekrok, snart 90 år gammel. Vidar og Berit ferierer her med guttene sine om sommeren.

- Eg tykte han virka litt overinteressert, fortel Berit frå den gongen ho møtte Vidar. Det var i 1992 og dei gjekk på ulike vidaregåande skular i Trondheim. Såleis var det tilfeldig at dei møttest, men samstundes kan ein seie at det var litt pussig at dei ikkje hadde møttest før.

I byrjinga prata dei med kvarandre for å bli betre kjende. Berit fortalde Vidar at ho brukte å reise på ferie til Vestlandet. Kor på Vestlandet då, spurde Vidar. I Høyanger, sa Berit. Å ja, kor i Høyanger då?
- Det var då eg tykte at han virka litt overinteressert. Men så sa eg at det var oppi lia, og etterkvart Liavegen. Då spurde han om kor i Liavegen eg hadde feriert, seier Berit med eit smil og det viste seg at dei som nett hadde funne kvarandre, truleg har leika side ved side i Liavegen gjennom barndomsåra utan å vite om kvarandre.
- Då skjønte eg kvifor han var så interessert, smiler Berit.

Bryllupsdagen starter med en times båttur fra Høyanger til Kvamsøy. Ved Kvamsøy venter kirketjener og prest med båt som frakter oss i puljer over til kirka, som ligger historisk til ute på ei øy.

Den vakre bruden venter her på sin brudeferd over til kirka.

Lysekronene tennes i forkant av seremonien.

Familien Brekke/Myrekrok samlet utenfor Kvamsøy kirke etter den nydelige seremonien, hvor vi blant annet fikk høre Fields of gold av Sting.

I del 2 kommer bilder og historier fra festen, hvorpå middagen varte i 6 timer - men den tiden bare fløy ubemerket forbi.

Vi er så heldig å ha noen siste sommerdager med varme og fønvind. Det har vi utnyttet til det fulle. På onsdag tok jeg med lammestek til min nygifte (solsikkebryllupet gleder jeg meg til å vise bilder fra, forhåpentligvis i helga) bror på Bakklandet. Bror hadde tilbehøret, kaffe og smoothie. Barna sto for herlig underholdning.

Emilie fikk opp et skikkelig Charlie’s Angels-blikk og teft i jakten på Oscar, som var veldig klar for en god vannkrig.

Hva er vel bedre enn glade, lekende barn i bakgårdsmiljø? En fryd for øyet.

Etter den gode lek, kommer onkel med nydelig skogsbærsmoothie.

I dag ser armene mine ut som klorebrettet til en katt, etter heftig nedkutting av en stikkelsbærbusk og andre bærbusker i kolonihagen i går, men resultatet og jobben er bare lykke og god trening.

Enn at freda’n er her, mmm, tror det blir svinefilet til middag og en GOD helg :)

Se så flott innpakket, tok meg minst 4 timer å ta hull på plastikken ;) 30 årsgaven fra min kjære, som forøvrig har det med å kjøpe telefon til meg. Hentet Emilie tidlig i barnehagen i går og tilbrakte solfylte timer i kolonihagen. Litt nudler og nøtter er god hagemat mens man føler på vekten av sin nye duppeditt.

Noen av plommene er modne, i løpet av de neste ukene bugner det. De som vil, må gjerne komme å plukke ;) Emilie og jeg har godkjent dem til toppkarakter.

Morten: “Få nå av plastikken på den duppeditten!”

Johanne: “Jamen, den er så fin som et kunstverk”

Emilie: “Hva er alt dette oppstyret?”

Johanne: “På tide å kysse litt på min nye elsker”

Beady Belle er ute med albumet “At welding bridge”, som du kan lytte til på Spotify. Morten og jeg er store fans av Beady Belle; vi var på konsert med dem under Olavsfestdagene for to år siden.

På nettsidene til Beady Belle står det at de skal spille på Dokkhuset den 2. oktober, altså en perfekt bursdag for Morten. Fant ikke info om konserten på Dokkhusets nettsider. Sendte en mail til bookingansvarlig på Dokkhuset som svarte at de hadde snakket med Beathe S. Lech om det, men ikke hadde kontrakt på det enda og ba meg følge med på nettsidene.

Atlanterhavsparken, akvariet i Ålesund, ligger vakkert til blant svabergene ute på Tuenesset. Dit må vi alltid når vi er i Ålesund.

Sivert Høyem har spilt inn videoen til vakre “Into the sea” i Atlanterhavsparken.

Her er et bilde fra Emilies første skritt på Akvariet i 2008. Da hun kom til akvariet i 2009 sa hun: Her har æ vært før. Tremenningen min, Marthe, hennes Terje og jentene deres blir alltid med og de pleier å kjøpe årskort på akvariet. Håper vi kan få noe lignende i Trondheimsfjorden.

I år hadde lekearealet ute blitt fornyet, til stor glede for små og store.

Mating av pingvinene utføres av en mann i kjole og hvitt, og er et hyggelig skue. Emilie fulgte nøye med og har snakket mye om pingvinene i etterkant.

Nå er det på tide å nyte solen i vakre Trøndelag.

God tirsdag!

Vi har vært så heldige å få passe nevø Jonas mens mammaen og pappaen har vært i bryllup. I snart et døgn har vi fått føle på hvordan det skal være å bli fire igjen. Klart det er lettere med en ferdigprogrammert skjønn gutt på seks måneder som spiser grøt, sover som en stein om natta og drikker av flaske.

Det var uansett en meget god følelse å gå på blomstertur og nyte sola på Klemetsaune med Jonaselskende Emilie, som passer på og triller på lillegutt. Neste helg blir det navnefest for Jonas.

Jeg og Emilie fikk også dekorert et herlig nattbord som jeg har to maken av hjemme, denne hadde noe stygg toppplate. Vi dekorerte med papir fra Søstrene Grene, lett som en plett med decoupage lim. Så lett at Emilie nesten gjorde alt alene.

Er fornøyd med resultatet. Drømmer om å begynne å male hytta hvit inni nå, så er det bare å komme med de fargerike detaljene.

Denne gutten er stort sett fornøyd hele tiden. Har sjarmert hele familien Brekkevold.

Så var det jo lørdag i går, da får Emilie kjøpe sitt eget lørdagsgodt. Gavmild som hun er, så fikk vi alle gjerne en og flere biter. Mammas mage er jo et perfekt bord også nå ;) Nammis!

Så nå vet vi ikke om Mads og Marie kan få igjen godgutten sin;)

God søndag! Her skinner solen og vi gleder oss til å dra ut på tur.

En tur i pirbadet og middag på Burger King sammen med min lekne, morsomme og varme Emilie er lykke på jord.

Nå blir det fredagskos med min kjære. Salma laks og karamellpuddig står på menyen. Puddingen fra Pia må nesten være helt frossen (etter min smak) og nytes med fersk kaffe.

Som bakgrunn for knappene er noen funn fra Fretex gjort tidligere i sommer, hageputer for 20 kr i ren 70 -talls stil. Knappene er fra Stella & Petronella og skal på en strikkejakke til Emilie.

Rosene kom skjønne svigermor med i går. God fredag venner!

Aner egentlig ikke hvorfor dette er verdens tyngste dag, men det er det og jeg er redd det kommer mange slike fremover mot termin. Jeg blir stille, full av sorg og redd for fremtiden. Ikke noe jeg tror folk syns er et kjennetegn på meg.

Hodet er dessverre fullt av bekymring selv om jeg jevnlig får bekreftelse fra lillegutt om at han finnes der inne. Helt utrolig hva hodet kan lure deg til å tro sen nattestid. Da ser jeg også øynene dine Alma, dine vakre store dådyrøyne.

Noen fine ting fra dagen:

• Sjefen tok seg tid til en lang godprat.
• Søt chili på Dromedar med en ny venn.
• Emilie visket meg i øret at “når jeg blir stor så skal det glitre i huset vårt”, lille venn det har glitret hvor enn du er siden du ble født.
• Verdens beste svigermor kom med 10 langstilkede roser.
• Jeg har bestilt meg flybilletter til bestevennen i Bergen.
• Fiskeboller i karrisaus var digg middag og ekstra godt som kveldsmat.

På fredag, (noe sent som vanlig) kom vi oss avgårde med nypussede sko og fintøy til bryllup blant fjellene i Sognefjorden. Jeg og lillegutt ser ut over det beste Norge har å by på av vakker natur.

Senere ble jeg og Morten noe skremt ned den bratteste delen av Sognefjellet. Vi syns det luktet noe svidd, det viste seg å være den tyske bobilen foran som ikke skjønner seg på norske forhold og i stedet for å gire ned, heller svir av bremsene.

Etter en times tid begynner derimot en varsellampe å lyse i dæsjbordet, akkurat det man frykter på de smale veiene etter kl.20. Varsellampen betydde at det var noe feil ved bilens styringssystem, kjør til nærmeste Toyota verksted stod det i manualen. Tja, bilen kjører jo den og vi skulle på dagen før dagen fest, så dette fikk vente.

Tenkte ikke noe mer over det enn at vi skulle få det sjekket opp før hjemreise. Lampen lyste hele helga, men bilen kjørte som vanlig. I det vi skulle til å kjøre ut av Høyanger på vei hjem, så lyste den plutselig ikke mer. Ikke dagen etter og ikke siden det. Spørs om Toyota bare vil prøve å tjene noen ekstra kroner. Skal jo inn til service igjen før jul, så satser på at alt er ok til da.

Det som muligens kan være skikkelig ille er at 300 bilder fra bryllupet kan være tapt, Morten skal se om han kan redde dem i dag. Det håper jeg inderlig!