Som kjent har jeg ikke mange ukene igjen før lillegutt kommer, men det er fortsatt litt tid. For meg er ikke dette svangerskapet bare fylt av forventningsfull glede, men også frykt, rett og slett. Frykt for å gjenoppleve det jeg gjorde for snart ett år siden. Ja, alt føles annerledes denne gangen, men frykten er der uansett hvordan jeg vrir og vender på meg.
Daglig kjemper jeg nå mot frykten, det føles som å ha en skjønn engel på den ene skulderen som sier det skjer ikke igjen, nå kommer snart den skjønne gutten vi venter på
. På den andre siden sitter en ekkel fyr, ja du kan se for deg en med mørkt blikk og horn i panna. Han sier: Ultralyden trenger ikke være sann og husk at du spiste salami i går
. Om man blir sliten i hodet, så blir jeg ikke mindre sliten av å prøve å holde aktiviteten oppe for å unngå tankene.
Nå er det ikke lenge til november, den måneden hvor jeg i hodet mitt kommer til å gjenoppleve alt som skjedde i fjor, enten jeg vil eller ei. Derfor må jeg ha en plan, en god plan, så jeg holder hodet oppe og ikke blir så vanskelig å være i hus med. Forhåpentligvis tar slutten av måneden bort noe av sorgen, og vi kan på nytt oppleve livets under sammen.
Derfor har jeg proppet dette innlegget med vakre stemningsbilder fra en skjønn bok jeg lånte på biblioteket for noen uker tilbake. I den søte juletid heter den; en idébok som viser hvor enkelt ting kan gjøres. Boken er full av gode bilder, jeg tror jeg har lyst å kjøpe den—særlig siden jeg har bladd i den mange ganger allerede og blir like glad hver gang. Jeg kommer tilbake med oppskrifter på mye av dette når november er her, for da skal jeg nemlig forberede den SØTE juletid.
Å, Johanne, du kan være bra sikker på at mange tenker på deg og forstår tankene dine fremover. Selvsagt kan ingen vite men vi får ha trua! Unner deg all mulig kos med søtt og godt! Klem fra meg.
Jeg vet akkurat hvordan du har det, hadde det akkurat sånn for ett år siden! Jeg produserte strikketøy til den store gullmedalje for å holde hodet oppe. Nå har jeg en frisk og fin snart-1-åring rundt beina her. Så dette kommer til å gå helt fint!!!! Tenker på dere!!!
Det er vel ikke så unaturlig at alt dette tar mye tankevirksomhet om dagen. Håper gode venner og familie får hjulpet deg litt ekstra fremover. Det hjelper vel ikke hvor mange som tror dette går helt fint. Men ønsker deg det beste for dagene fremover, og krysser fingrene for en god fødsel og at du fort finner roen når lillemann endelig er ute :)
Det er så fint at du deler, Johanne! At du deler dei positive tankane, men også det som er vanskeleg. Trur det er viktig å dele det - at byrden på ein eller annan måte kan bli ein ørliten smule lettare då. Håpar i alle fall det, for din del! :) Ellers så stolar eg meir på englar enn på eklingar... ;)
Den boka såg forresten lekker ut, og må nok kikkast nærmare på! Fekk første antydning til julestemning i dag, då eg og Anna (med stor forventing og glede i blikket) kikka bak gardina og ut på den kvite hagen... Pysj og kalde føtter, den første, magiske snøen....iiih!
Tenkte forresten nevne Lillelille i blogginnlegget mitt i dag, og det kjem snart. :) Skal berre drikke litt deilig kaffe og sjekke ut nokre snøbilder først..
Ønskar deg gode dagar, og så får du seie frå om du vil bruke meg som avleiingsmanøver ein dag! (Eg er ikkje heilt til å stole på i planlegging for tida, menmen..)
Varm klem
Stor, stor klem til deg! :)
Det er godt å dele, det hjelper mye:) Særlig når man får varmende ord tilbake. I dag og resten av uka har Morten fri og da føles alt bra, vi har vært sammen til jordmor i dag. Nå er det snart avreise til Åre, vi skal bare fylle bilen med pikk pakk. Gode venner og familie hjelper mye, så det skal vi fylle resten av uka med.
Guro: skriv gjerne om lillelille på bloggen din, det er prima reklame og settes veldig stor pris på. Jeg kan legge ut ett par innlegg til først.
sender en stor klem og varme tanker din vei, dette kommer til å gå helt fint, d får vi ha trua på! gleder oss til helga:)
Kjære Johanne... ikke kan jeg skrive at jeg vet hvordan du opplever dagene, og sikkert nettene, nå. Forventing, glede og redsel - en vanskelig, ja nesten, umulig blanding av følelser. Ikke kan jeg heller skrive noe som høres ut som annet enn klisjeer. Kun dette, og det er sant: Tenker på deg, på dere, og i den grad jeg ber (noe jeg vel egentlig gjør på sett og vis, usikkert til hvem eller hva) - ber jeg for stor glede for familien Brekkevold. Du er flink til å fokusere... og det er jo sant, av godt vokser bare godt!
kjære johanne. jeg leste dette innleget for legne siden og ble så rørt at jeg ikke visste helt hva jeg skulle si. men jeg må alikevel si noe: det kommer til å gå bra! og det er ok å være redd, jeg blir nesten redd selv og føler veldig på hvordan det måtte kjennes. det virker som om dere er så flinke å ta være på hverandre, og frykten blir jo mindre av å deles. og tenk, så fantastisk jul dere kommer til å få, alle fire! stor klem.
Kjære Johanne! Fikk tips om sida di fra Margrethe og var rask til å gå inn å lese. Vet jo at du venter barn om ei stund og ønsker deg alt godt og lykke til med den nye vordende verdensborgeren. Du skriver jo like godt som din mor, Marit var en god forteller og ordla seg nydelig. Bloggene på sida di har vel allerede sagt det meste, og jeg trenger vel ikke fortelle deg at jeg tenker på deg og ønsker deg "lykke til". Håper du tar med deg lillegutt og den fine jenta di og tar en tur til Bjørkvegen når den tid kommer. Alle gode ønsker fra Unni