Takket være facebook og en god “gammel” klassekamerat fikk jeg plutselig postkassa full av ugler, eller uglestoff iallefall ;) Stoffet er funnet og kjøpt på en butikk i København. Jeg ble så inspirert med en gang at jeg bare måtte prøve meg på å sy noe til lillegutt.

Tidligere i dag handlet jeg nemlig inn en ny babydyne til lille O, fordi Alma fikk med seg sin i kista. Aner egentlig ikke om jeg har noen dynetrekk til babydyna, siden det er ganske tøft å lete frem i babytingene på loftet. Så jeg satte bare like greit i gang med å sy et dynetrekk. Baksiden av dynen ble en gammel hvit gardin i et tykt stoff og det fineste uglestoffet fikk være i front.

Noen nybegynnerfeil gjør jeg helt klart, blant annet ble uglene opp ned. Det vil si at min “slip-inn” åpning kom på feil side. Det er straffa for at jeg har det litt vel travelt i svingene ;)

I kveld skal jeg på teater med en god venninne for å se Romeo & Julie. Det glædes!

Ha en fin kveld du også!

Bernina 730, en symaskin har også en historie. Denne fikk mamma av pappa, som ingeniører flest hadde pappa sans for god kvalitet. Så at denne maskina fra midten av 60-tallet fortsatt syr som ei klokke er nok grunnet pappas gode valg. Mamma har brukt denne mye, så det lukter mamma lang vei når jeg åpner den medfølgende kofferten.

Min ingeniør tok fort fatt i manualen og fant ut at den sist var på service i 1970, ble da smurt ;) Så nå er det kanskje på tide med litt ny smurning og kjærlighet fra den nå lykkelige eieren av dette stykke kunst. For endelig er interessen her for å sy, eller iallefall prøve og feile.

Fikk en skjønn boks med sytilbehør av svigerinne Berit, takk snille du.

Så sydde jeg først en liten hodepute og tilhørende dyne (ser ut som en pute den også ;) til dukka til Emilie. Hun fulgte iherdig med og erklærte meg til syerske med en gang.

Er nå nesten ferdig med to puter til sofakroken i svart og hvitt, liker stoffet godt. Nå gjelder det bare å finne enten glidelås eller borrelås til åpningen, så de kan vaskes.

Håper denne sybasillen skikkelig har bitt seg fast.

Ha en fin mandagskveld!

Det Norske Oljeselskap inviterte til gratis konsert, i anledning at de akkurat har flyttet inn i Føniksbygget, midt på torget.

Vi ser nå bort i fra at de ønsker å bore etter olje ved Lofoten, og tar ikke standpunkt i den saken. Men som Adressa uttaler, var det en vellykket sjarmoffensiv. Utrolig proft arrangert, til og med bussene før og etter konserten var gratis, så det er ingen tvil om at det ligger mye penger i olje.

Konserten begynte ikke før kl.19, men ettersom både Malin og Rasmus & Verdens beste band skulle spille, var det på sin plass at musikkelskende Emilie fikk bli med. Min bror Vidar hadde så klart også med seg Oscar. De to storkosa seg de to timene under konserten, og hadde god utsikt oppe på pappaene sine skuldre.

Da Tre Små Kinesere entret scenen følte vi oss godt oppvarmet i den lett kjølige høstluften. Låter som Hjertemedisin og Klassebildet passer godt til trønderpublikumet. Programmet var tettpakket og de to timene var mangfoldige. Henning Sommerro og Trondheimssolistene gjorde kulturbiten fullkommen.

Men så kom finalen vi alle hadde ventet på. Etter å ha smånynnet på Maestro av Kaizers Orchestra hele kvelden, entret endelig gutta scenen iført sine kjente masker. Et utrolig liveband som løftet stemningen og vår musikksjel langt ut mot Trondheimsfjorden. Etter kjente låter som Ompa til du dør og Evig pint avslutter de med låta Maestro, som vokalist Janove Sjakalen Kaizer forteller er hans absolutte favoritt. Lyd- og lystårnene ble også inkludert i finalenummeret, med egne oljetønnespillere og røyk. Finnes det egentlig et bedre norsk liveband?

Kvelden ble avsluttet med et stort fyrverkeri fra taket til de nye lokalene til Det Norske. Vi kan mildt sagt si at vi hadde smilefjes om munnen på vei hjem. Emilie ville ha mer fyrverkeri og nynnet på Daniel datt i do med sine favoritter, Rasmus og Verdens beste band.

Vår kjære Morten blir Tredveto i dag!

Hurra hurra HURRA!

I kveld er det stor konsert på torget og fyrverkeri, for et herlig sammentreff. Nå skal kolonihagen sikres for frost og vinter.

Prinsessen fikk for noen uker siden et knallrosa skap, ypperlig! Kul farge, og det passet mye bedre inn enn det store hvite som var der fra før. Akkurat nå er det fylt med bøker, bøker som gir leseglede og har gode bilder.

Rett som det er ligger Emilie og leser høyt for seg selv, selv om hun ikke kan å lese. Askepott og Tornerose kan hun utenat uansett.

Emilie så ut som en vakker sommerdrøm da jeg hentet henne i barnehagen i dag. En av de snille tantene i barnehagen hadde pyntet jenta mi på håret; hun ble supersøt og var lykkelig over at hun fikk lov å springe ute i strutteskjørt.

God fredag til alle; gullrekka går allerede i bakgrunnen.