Tittellåta for bryllupet var helt klart Stand by me.
Allerede ved frokosten den morgenen satt jeg og fylte bryllupskortet med teksten til Stå ved meg, Vidar og meg sin nynorske versjon av Stand by me, som ble satt ny tekst til under tett snødrev på vei til pappa i Sverige for snart to år siden. Den starter med Når natta kjem…; resten egner seg ikke på trykk.
Ankomst Høyanger i Sogn etter ni timer i bil på smale veier, omkranset av mye
vakker natur, samt majestetiske Sognefjell, ser vi brudeparet på forsiden av
lokalavisen Ytre Sogn i lobbyen på hotellet og er
ikke overrasket. Den siste ukens forberedelser til bryllup på Kvamsøy i Sogn har
gjort Vidar og Berit til Høyangers svar på Posh and Becks, sitat toastmaster
Tanaka.
Vi er så heldig å ha noen siste sommerdager med varme og fønvind. Det har vi utnyttet til det fulle. På onsdag tok jeg med lammestek til min nygifte (solsikkebryllupet gleder jeg meg til å vise bilder fra, forhåpentligvis i helga) bror på Bakklandet. Bror hadde tilbehøret, kaffe og smoothie. Barna sto for herlig underholdning.
Se så flott innpakket, tok meg minst 4 timer å ta hull på plastikken ;) 30 årsgaven fra min kjære, som forøvrig har det med å kjøpe telefon til meg. Hentet Emilie tidlig i barnehagen i går og tilbrakte solfylte timer i kolonihagen. Litt nudler og nøtter er god hagemat mens man føler på vekten av sin nye duppeditt.
Beady Belle er ute med albumet "At welding bridge", som du kan lytte til på Spotify. Morten og jeg er store fans av Beady Belle; vi var på konsert med dem under Olavsfestdagene for to år siden.
Vi har vært så heldige å få passe nevø Jonas mens mammaen og pappaen har vært i bryllup. I snart et døgn har vi fått føle på hvordan det skal være å bli fire igjen. Klart det er lettere med en ferdigprogrammert skjønn gutt på seks måneder som spiser grøt, sover som en stein om natta og drikker av flaske.
En tur i pirbadet og middag på Burger King sammen med min lekne, morsomme og varme Emilie er lykke på jord.
Aner egentlig ikke hvorfor dette er verdens tyngste dag, men det er det og jeg er redd det kommer mange slike fremover mot termin. Jeg blir stille, full av sorg og redd for fremtiden. Ikke noe jeg tror folk syns er et kjennetegn på meg.
På fredag, (noe sent som vanlig) kom vi oss avgårde med nypussede sko og fintøy til bryllup blant fjellene i Sognefjorden. Jeg og lillegutt ser ut over det beste Norge har å by på av vakker natur.
Mens vi ser over bilder fra helgens festligheter, tar vi en kaffepause.
