I slutten av juni i fjor kom det denne kommentaren på bloggen:
Hei! Kom over bloggen deres, googler av og til på trisomi 18... Sitter og feller noen tårer for Alma, for ei utrolig nydelig jente!! Vi har en sønn med trisomi 18 som hviler på Moholt. Han ble 4 mnd gammel og døde i august 2008. Ta gjerne kontakt hvis det føles greit! Kjempefin blogg og vakre bilder! Klem fra Monica
På siden deres fant jeg historien om Olve. Se så stolt og vakker mor Monica er, Olve ligner veldig på Alma.
Jeg var gravid da jeg begynte å lese om Olve og hadde tungt nok for å se på bildene av den nydelige gutten som minte meg så mye om vår Alma. Jeg begynte så smått å lese dagboken om hans fire måneder lange liv fra april til august 2008, men måtte stoppe på grunn av mange tårer og redsel for det jeg da bar. Jeg la igjen en hilsen tilbake.
Etterhvert ble jeg bedre kjent med Monica, som også har en jente ved navn Randi, født samme år som Emilie. Kun fire dager før Alma ble født fikk Monica en frisk og fin gutt ved navn Torje på St. Olavs. Hadde vi bare visst om hverandre da.
Om ikke tilfeldighetene allerede var mange så må jeg fortelle om da Monica var i Trondheim på sommerferie. Hun skulle besøke grava til Alma uten min viten og hadde litt vansker med å finne frem. Akkurat da kom jeg kjørende inn porten på kirkegården med Marte i forsetet. Det var bare så synd at det øspøste ned fra himmelen akkurat da, så vi fikk ikke snakket så lenge. Alma fikk vakre liljer som sto fint i bortimot 14 dager.
Nå har Monica fulgt meg og støttet meg stort under svangerskapet med Oliver og vi har mye kontakt gjennom Facebook og på mail. Du skal vite at jeg setter stor pris på deg Monica. Synd dere har bosatt dere i Alta, jeg skulle så gjerne hatt deg nærmere så vi kunne blitt enda bedre kjent. Godt man har alle disse sosiale media å holde kontakten gjennom. Monica skriver den fine bloggen Rafsbotn, ta en titt.
Vi har hatt en avslappende og fin helg. Det håper jeg du også har hatt.
God søndagskveld!
For en vakker og vemodig tilfeldighet. Livet gjør noen krumspring og bringer ukjente mennesker nære. Det gjør godt. Det er virkelig noe i "felles skjebne, felles trøst".
Ja er det tilfeldig? Hvem vet?? Så koselig innlegg! Jeg er også utrolig glad for at jeg fant fram til deg! Det er godt å snakke med noen som har de samme livserfaringene som en selv og få luftet tanker som ikke er så lett å snakke med andre om. Så håper jeg at vi kan snakke på ordentlig om ikke så lenge!! Dere er hjertlig velkomne til Alta anytime!! Søndagsklem fra meg!!
Helt enig om det med "felles skjebne = felles trøst":)
Monica: Plutselig tar vi turen nordover:)
Jeg har tårer i øynene. Trist over de dere mistet og rørt over omsorgen. Flott bilde, nydelig innlegg. Så bra man finner hverandre.
Hei! Jeg har blitt tipset om bloggen din av Monica. Så vakker hun var, lille Alma! Hun ble født noen måneder før min lille Evy Kristine, som også hadde trisomi 18. Evy levde i bare tre dager, de tre mest intense dager i mitt liv.