A blög once bit my sister

Lille O har fått mammahjertet til å hoppe ekstra fort de siste dagene. Feberen kom snikende på torsdagskvelden og har holdt fast siden. I går kveld begynte jeg å synes at han hadde vært dårlig lenge nok, særlig når han var så slapp at han ikke klarte å spise seg mett. Siden feberen ikke ville slippe taket har vi vært hos legen i dag, men heldigvis var det som jeg trodde, bare en forkjølelse. Godt å få bekymringen avkreftet, uansett.

Det var så merkelig også i grunn, at i det vi skulle gjøre oss klar for å dra mot legesenteret så begynte hosten liksom å gi seg litt og flere små smil kom frem; så gledelig altså :)

Jeg begynte nemlig å føle at Morten og jeg oppførte oss slik som vi gjorde i tiden med Alma. Vi blir automatisk et sammensveiset team som bytter på å bysse og går etter hverandre for å snakke om “hva gjør vi nå”. Bleieskift og påkledning skjer sammen og vi finner frem ting for hverandre. Jeg liker jo så klart at vi fungerer så godt sammen, men fordi det med Alma er så friskt i minne - ble jeg nesten litt redd. Godt da at jeg har en meget beroligende mann :)

Nå satser vi på at hele familien er friske og raske i løpet av få dager. Emilie har tatt den siste medisinen sin i barnehagen i dag, så da jeg syns hun fortjener å velge seg noe hun ønsker seg.

Det første ønsket var selvfølgelig pølser til middag, det må hun jo få. Hos oss består det av lomper, wienerpølser av kylling/kalkun, salsa (Emilie vil ha ketsjup), Crème fraîche og grov sennep. Ved siden av står det en stor skål med oppskårede cherrytomater, salat, agurk, gulerøtter, sukkererter og snackpaprika til å knaske på. Sånn blir pølsene litt mere gledelige for både store og små.

God ny uke til deg og TAKK igjen for varm respons!