A blög once bit my sister

Bildebehandling

Ser på iPad Ferdig fikset bilde i Lightroom :)

Jeg har begynt å bruke Ligthroom. Vet du hva? Det er faktisk morsomt og tar ikke så lang tid som jeg trodde. Genialt! Nå er jeg amatør; så jeg har fått litt starthjelp av min kjære. Det ga mersmak for å si det sånn! Så fra nå av kommer jeg nok til å skru litt på bildene; så håper vi at jeg ikke skrur meg helt bort ;)

Gir dere her først det ferdig redigerte bildet, under ser dere bildet slik det var rett fra kamera.

Se på iPad Førbilde Førbildet

I ettermiddag trillet jeg til barnehagen (20 min gange hver vei) for å hente Emilie i hele syv plussgrader og sol. Bortsett fra at Emilie var tissetrengt halve hjemturen så var det ganske digg å se mot solen og knaske Nøttifrutti. Nå mangler vi kun at isen blir helt borte, men det blir den vel fort så lenge temperaturen holder seg oppe.

Er de ikke søte? Der de sitter under vatteppet etter oldemora og ser på Nysgjerrige Nils på iPad-en. Oliver blir vel sikkert iPad-expert før han blir 1 år :)

5 comments:

  1. Herlige barn og flotte bilder, artig å se før og etter. Inspirerende som alltid Johanne!

  2. Grombilde! Ser ikke ut som det er noen fare for at du skrur deg bort etter dette å dømme i alle fall :)

  3. Kjempefint bilde, av supersøte barn!!

    Litt skruing er helt lov.. ;)

  4. Bare innom for å si at de er så søte!!For et nydelig bilde som oser søskenkjærlighet.Det er så koselig inne hos dere:) Knallfint det vatt-teppet.Så godt med slike minner etter gamle kjære familiemedlemmer. klem fra Monja

  5. nydelig bilde av nydelige barn, og nydelig redigering! p.s. jeg har savnet bloggen din, og merker at jeg smått begynner å ha behov å surfe på nett og legge tusenvis av planer, for å ikke la sorgen ta meg. tror ikke jeg helt har skjønt det, og jeg tror begravelsen var mer virkelig for alle andre enn oss. det fine var at 3 stk fra gastro kom, tonje og kari fra poliklinikken, og ei til. man får liksom lyst å beholde de menneskene i livene sine for alltid, for når man innser at de forsvinner, innser man vel også at pappa er borte. han var veldig glad i alle på gastro. han hadde alltid masse historier og noen minnet han alltid om noen andre, bl.a. guro som er lik en venns datter... stor klem johanne, og tusen takk for gode kommentarer. virkelig. det hjelper faktisk.

Comments on this blog post have been disabled.