Denne helgen har vi fått gjort mye, selv om nyhetsbildet har vært tungt preget av de tragiske hendelsene på Utøya og i Oslo. Det er naturlig når man har små barn og veldig godt å slippe å sitte pal foran TV for å følge nyhetsbildet hele dagen når noe så grusomt skjer. Jeg kjenner at jeg blir sliten etter kun en time av bilder og inntrykk, hadde problemer med å sovne natt til lørdag.
Vi har fortalt Emilie om hendelsene, men vi har ikke hatt TVen stående på når hun har vært i nærheten. Kun radioen har vært på av og til, inne på kjøkkenet. Vi har tent lys for de berørte under frokostene og Emilie sier hun synes det er veldig trist. Hvordan har du gått frem i forhold til dine barn? Jeg synes en 4-åring er for liten til å se bilder fra en slik tragedie. Er du enig?
Det som har fått meg til å smile mest i helgen er at familiens minstemann har knekt krabbekoden. Han har siden han var 6 måneder klart å ta seg fremover ved å først armheve seg fremover, åle og den siste mnd har han stått mye på alle fire. Nå blir han nok bare enda kjappere snart ettersom han har skjønt at han må bevege armene for å komme seg fremover itillegg til beina.
Han har også begynt så smått å reise seg opp etter ting, men her er han tydelig altfor ustødig enda. Det blir noen knall og fall. Om en måned i dag begynner jeg på jobb igjen, det synes jeg rett og slett er tøft å tenke på. Gleder meg dog over at Morten skal ha fri og få masse tid med godgutten vår.
Håper dere tar godt vare på hverandre og tar litt fri fra nyhetene av og til.
