Denne helgen har vi fått gjort mye, selv om nyhetsbildet har vært tungt preget av de tragiske hendelsene på Utøya og i Oslo. Det er naturlig når man har små barn og veldig godt å slippe å sitte pal foran TV for å følge nyhetsbildet hele dagen når noe så grusomt skjer. Jeg kjenner at jeg blir sliten etter kun en time av bilder og inntrykk, hadde problemer med å sovne natt til lørdag.
Vi har fortalt Emilie om hendelsene, men vi har ikke hatt TVen stående på når hun har vært i nærheten. Kun radioen har vært på av og til, inne på kjøkkenet. Vi har tent lys for de berørte under frokostene og Emilie sier hun synes det er veldig trist. Hvordan har du gått frem i forhold til dine barn? Jeg synes en 4-åring er for liten til å se bilder fra en slik tragedie. Er du enig?
Det som har fått meg til å smile mest i helgen er at familiens minstemann har knekt krabbekoden. Han har siden han var 6 måneder klart å ta seg fremover ved å først armheve seg fremover, åle og den siste mnd har han stått mye på alle fire. Nå blir han nok bare enda kjappere snart ettersom han har skjønt at han må bevege armene for å komme seg fremover itillegg til beina.
Han har også begynt så smått å reise seg opp etter ting, men her er han tydelig altfor ustødig enda. Det blir noen knall og fall. Om en måned i dag begynner jeg på jobb igjen, det synes jeg rett og slett er tøft å tenke på. Gleder meg dog over at Morten skal ha fri og få masse tid med godgutten vår.
Håper dere tar godt vare på hverandre og tar litt fri fra nyhetene av og til.
Gratulerer med krabberen! Nå kommer utviklinga til å gå fort framover, når han har skjønt at kroppen egentlig er til for å være oppreist! Vi har ikke fortalt noe til Randi. Hun ser aldri på tv når det er nyheter. Jeg syns ikke de små trenger å vite om sånt, det kommer tidsnok uansett. Tar opp tema dersom hun selv lurer på noe!
Er enig med deg i at en 4 åring ikke trenger å se bilder fra en slik tragedie. Synes det er en vanskelig alder, for de forstår ikke alt som skjer, men likevel mye, og i allefall at det er noe som skjer.... Tror også det er viktig å forteller dem endel, og kanskje starte med å spørre dem hva de selv har fått med seg og hva de har forstått. Når de kommer i barnehagen, er det jo garantert noen unger som har fått sett endel (kanskje litt for mye...) av det som har skjedd, og jeg vil heller at Kristina skal få snakke gjennom det med oss enn å få slike beskjeder fra et annet og kanskje litt eldre barn, som egentlig heller ikke har skjønt hva som har skjedd... Men det er vanskelig....-veldig vanskelig! Synes det er flott at du tar opp dette!! Og takk for gode råd ;)
Monica: Jeg er helt enig med deg. jeg følte i samme sekund som jeg hadde fotalt det at det egentlig var unødvendig. Hun er ikke direkte berørt, lurer hun- kan hun jo spørre selv.
Jeg er på mange måter glad for at mine små er 12 år gamle, og forstår mye mer enn en fireåring. Vi prøver å forklare til dem også, selv om de tolker og gjør seg opp egne meninger. Omfanget av tragedien har nok ikke gått opp for dem, kanskje ikke engang for oss... Det er i disse dager enda vanskeligere enn tidligere å takle at 12-årige gutter gjerne vil bruke våpen i lek, selv om det er noe så uskyldig som en selvspikket bue eller en spikket pistol. Det er ikke så enkelt å få dem til å spikke en båt i stedet, liksom.
Men vi er sammen, vi er trygge, vi har deltatt i stillheten og i kveld blir det fakkel på hytta. Å nærme seg det normale er nok den beste måten vi kan håndtere dette på, vi som er så heldige å ikke være midt oppi det fryktelige.
Jeg ønsker dere en fin og god familieuke videre, klem fra alle oss ved sjøkanten!
Grattis med en krabbende liten O! Skjønner det er vanskelig å fortelle E om det som har skjedd uten å skremme henne. Jeg ville heller ikke vist bilder. Jeg har bare ei på 2 år, og har ikke sagt noe til henne. Men hun jo ser jo at foreldrene er triste og lurer sikkert på hvorfor. Vi får nok snakke om det senere når hun blir eldre.
Jeg ville også forsøkt å skåne en fireåring mest mulig. Gutta mine er såpass store nå at de kan bli informert om ganske mye. Men ikke alt.
finfin blogg! er innpå akkurat samme tema inne hos meg.. det er sterke bilder som ruller over skjermen, og som det ikke alltid like lett å skåne små barneøyne fra.
klem!