Oliver koser seg i “potte-stolen” Bumbo med litt fuktmos på kjøkkenet i kolonihagen. Dette er forøvrig en babystol jeg har kun varme ord å si om. Den er liten og lett å ta med seg. Barnet kan være nær deg; Oliver elsker blant annet å sitte på kjøkkenbenken imens jeg lager mat. Smilene sitter løst for å si det sånn :)

Det gjorde de også hos Emilie når hun var cirka like gammel. Her er hun med å lager smoothie på kjøkkenet vårt i Tvetestien (vår tidligere leilighet) en dag i mai for fire år siden. Tenk at tiden går så fort.

Det ligger mange fine bilder fra de nåværende DEILIGE og varme dagene til redigering; litt travelt og mange sene kvelder gjør at jeg ønsker at døgnet hadde flere timer. Er så lykkelig for å ha permisjon nå! Det skjer mye i kolonihagen både ute og inne, gleder meg til å vise dere. I dag har vi vært meget lettekledde og hatt tærne i gresset og i jorden, så nå må jeg ta meg en etterlengtet dusj før det er nattinatt.

Ha en fortsatt varm uke! Håper å være tilbake med et innlegg i morgen også, om tiden strekker til ;)

TUSEN takk for alle fine og varmende ord i forbindelse med det forrige innlegget. Det er godt å sette ord på slike tanker, det hjelper på “angsten” og gjør samtalene med Emilie lettere. Dette med død er tydelig noe hun tenker mye på nå om dagen.

Vi tilbringer veldig mye tid i kolonihagen for tiden og i dag var det dugnad der ute. Ordet dugnad er forøvrig et ÿbernorsk ord jeg liker. Dugnadsånden på Klemetsaune er HØY! Hyggefaktoren er også HØY! Som en hver god dugnad er det pause med kake og kaffeslaberas, slik blir man bedre kjent med alle de andre som holder til i de fine hyttene. Jeg er rett og slett litt HØY på gleden over å ha en kolonihage i dag.

Emilie og jeg var med å sette i stand lekestua for sesongen. Vi la mange nye planer for leke-vogna, som den må kalles, for dette er en gammel vogn som kanskje er brukt til sirkus eller noe. Det skal bli fint med noen nye gardiner og bilder på veggene pluss muligens litt oppfriskende maling etterhvert. Putene der inne er helt superskjønne og fargerike i herlig retrostil.

“Olli Bolli”, som er hans nye kallenavn, sov under store deler av dugnaden.

Etter dugnaden fikk vi stor avkastning på arbeidet som Morten deltok i. Ved å legge ned en barkduk rundt bærbuskene fikk vi lagt nytt kvistdekke omkring; tidligere var det altfor mye ugress her. Jeg blir så glad bare av at en liten del av hagen ser litt velstelt ut og prater ustanselig til Morten om alt jeg vil gjøre og endre på.

Vet du hva denne blomsten heter? Vi har ikke akkurat helt kontroll på alt som spirer og gror der ute ;)

Fortsatt god helg til deg!

I morgen er det meldt helt opp imot 22 grader her i Trondheim. Gjett hvor vi skal holde til da? :)

Om du helst vil lese om rosebusker og hverdagslige ting, så anbefaler jeg deg å stoppe å lese nå.

Jeg merker at Emilie stadig stiller vanskeligere spørsmål for tiden. Spørsmål som jeg helst bare vil besvare med fordi det bare er sånn, kun fordi det er så vanskelig å gi et godt svar.

Jenta vår har hatt nærkontakt med døden i veldig ung alder, ettersom hun var deltakende i alt rundt Alma. Den morgenen Alma gikk bort sa Emilie æ veit det sjø, da vi fortalte henne at Alma var død. Like etterpå dro hun i en stor rød kjole på nissefest i barnehagen; det er kontraster det! Senere så hun også Alma i kista. Hun har et svar på hvor lillesøsteren er og kan når som helst rope ut, med trist mine, at lillesøsteren min er død, for så i neste øyeblikk være i heftig, smilende lek.

I det siste har Emilie spurt: Hvorfor må vi alle dø? Hva svarer man en 4-åring på det? Jeg begynner gjerne med å si at det er bare slik naturen er, skjønner du vennen min; men om vi ikke blir syke eller noe uventet skjer så skal vi bli riktig gamle først. Da sier hun: Men æ vil ikke dø. Det er da jeg med tårer i halsen sier: Det er det vel ingen som vil, men dessverre skal vi alle en gang dø.

Jeg har ikke hatt problemer med å forholde meg til døden på lang tid—har av mange grunner måttet finne meg i at det er en naturlig del av livet. Det begynte med at jeg, som ganske nyutdannet sykepleier, jobbet på en palliativ avdeling for alvorlig kreftsyke ved Havstein sykehjem i Trondheim. Der fikk jeg virkelig testet ut meg selv i vanskelige situasjoner. Kunne skrevet side opp og side ned med historier fra mine tre år der; det var tre fine år må du vite! Døden kan faktisk være vakker.

I løpet av de siste fem årene har jeg først mistet min elskede mor (det var da jeg valgte å finne meg en ny jobb), så min far og til slutt mitt eget barn. Ettersom jeg har kommet meg gjennom dette på sett og vis, så skulle man virkelig ikke tro at jeg skulle få så store problemer med å svare jenta mi. Det er bare det at jeg må vel innrømme at etter jeg mistet Alma har jeg nok blitt litt redd for døden igjen. Ikke så mye min egen død. Jeg er redd for å miste noen kjære, det er såklart naturlig at man blir. Jeg er ikke sykelig redd, det er bare det at jeg har en bitteliten tvangstanke som sier at jeg alltid må si til mannen kjør pent!, sykle pent!, gå pent!. Emilie har også begynt å få høre det når hun skal ut på egen hånd; snart får vel også Oliver høre disse ordene. Emilie gjentar etter meg når pappa til slutt får somlet seg avgårde til jobben: Sykle pent pappa!

Så beveg deg “pent” i dag du også!

Yesterday, my shining best friend was here oh yay ;)
Now I'm lonely, wanted you to stay,
Oh, I believe in yesterday.

Then she had to go
I got sad, she couldn't stay.
I said please come back,
Now I long for yesterday-ay-ay-ay.

Jeg er ikke trist, bare savner bestevennen litt skjønner du vel ;)

Fine fine hagene på Klemetsaune. Jeg får si som Emilie, bibbeti-bobbeti-boo, så er alt vi ønsker oss der ute fikset og på plass. I wish!

Var ikke dette et herlig hjemmesnekret drivhus? Det er satt sammen av gamle vinduer og på toppen er det plasttak. Jeg liker ideen og syns det var utrolig fint!

Et slikt trancherbord ønsker jeg meg til å ha masse keramikkkrukker og slikt på. Det er bare så vakkert!

Selv er jeg rett og slett litt sliten nå om dagen. Det skal man jo ikke være når våren endelig er her. Det er bare det at søvnen til lille O ikke er god nå, han er “dett i desa” og ofte våken. Jeg blir litt koko! Håper det retter seg til helga.

Denne regnjakka i fra Danefæ får jeg ikke brukt mye nå om dagen. Nå er det nesten, men bare nesten at jeg ønsker meg en gråværsdag. Grunnen er at huset er helt BOMBA og klesvasken har nå vokst seg ut av badet. Dette er en jobb jeg ikke orker tanken på å begynne med i solskinnet. Så nå rømmer jeg bare ut til kolonihagen igjen sammen med bestevennen :) Har ikke engang hatt tid til å ta bilder i helgen. I dag skal jeg ta med fotosekken; det spirer nemlig betraktelig mer der ute nå enn det dere ser på dette bildet, som er tatt for noen uker siden.

Ha en nydelig mandag!

Det vil si fem måneder og ni dager altså. Han rakk nemlig å bli fem måneder imens vi var på påskeferie. I morges knipset jeg dette bildet av ham på et vanvittig fint vattteppe jeg fant hjemme hos min søster. Det vanker en god flaske vin i retur.

Oliver har i løpet av den siste måneden lært seg å rulle fra rygg til mage, men dessverre ikke tilbake igjen. Så det er fortsatt min jobb, for de som følger med ;) Han går rundt i sirkel på gulvet for å få tak i ting, trener stadig på å komme seg opp på alle fire; gir seg ikke før han begynner å hyle. Han går mer bakover enn fremover ettersom han bruker hendene mest. Jeg liker humoren hans og det er lett å få ham til å le når vi tuller med ham. Når pappaen kommer hjem om ettermiddagen er det han som får all oppmerksomheten, veldig søtt. Han kan sitte litt i tripp-trapp stol, selv om han er noe skeiv.

Litt detaljer for den som kanskje lurer ;) Jeg valgte å starte med grøt denne måneden. De første ukene var det smaks-porsjoner; nå spiser han en full porsjon grøt før natten og sover 4-5 timer på det. Han har den siste tiden også begynt å få smake på banan, fruktmos og moset middag for å venne seg til mange smaker. Det er lett å mate ham om han ikke er altfor trøtt. På natten ammer jeg cirka to ganger mellom 19-07. Det er helt ok syns jeg, ettersom at det var mye oftere tidligere.

Vitale mål på helsestasjon i går var 8455g og 66cm. Så han er en god og rund gutt, like glad i mat som mora si.

Det er så deilig vær nå om dagen, jeg har som vanlig ikke tid til å sitte stille. I kveld skal jeg ut å spise med bestevennen :)

Ha en fin torsdag!

En vakker, varm og minnerik påske er forbi. En påske jeg tror mange av oss vil huske. Vi rakk så mye og hadde været med oss hele veien. Turen gikk som tidligere fortalt først til våre gode venner Ulf & Anette i Drammen. De har en skjønn liten 1-åring med nydelige brune øyne som heter Adrian. Drammen er ikke særlig Harry, bare en fin liten by vi gjerne besøker igjen. Da har jo ikke vi akkurat oppholdt oss i Drammen i “harry-tiden”, for tidligere har dette kun vært et sted jeg har fartet forbi på motorveien.

Ulf & Anette har en leilighet jeg misunner i sentrumsnære omgivelser, husene ligger tett i trange gater og er lyse. Hagen deres trivdes vi godt i, der fantes det gode fasiliteter for store og små.

Åtte epletrær hadde omtrent grodd sammen, Ulf satte igang med beskjæring. Håper det kommer flere epler til høsten, så kanskje vi kan komme på eplekake ;)

Adrian sjarmerte stort tross forkjølelse. Denne karen er tidlig ute med det meste.

Etter å ha tilbragt palmehelga i Drammen dro vi på motsatt side av fjorden til sommerbyen Son og min søster med familie. Der var det fullt hus! Min bror og gutta hans var der fra før, så vi fikk noen dager med tre familier i ett (stort) hus. Trampoline, fotball og lek blir det mye av når syv barn kommer sammen.

Det ble full fest med kvalitetsmusikk og dansing den ene kvelden på oss voksne også. Har noen videoer hvor min bror og jeg danser; disse vil så absolutt aldri bli blogget, for å si det sånn ;)

Vi fikk til og med noen timer med skjønne “filletante” Anne-Lise, som var hos barnebarnet på Rygge; dessverre husker man ikke alltid å ta bilder når alt foregår på en gang. Her er de fleste i familien foreviget på Café Oliven i Son. Vi fikk æren av å innvie uteserveringen deres, som egentlig ikke skulle åpne før noen dager senere. Finvær gjør noe med oss nordmenn, vi blir rett og slett så solsugne etter en lang vinter.

Kanskje Oscar blir en stor fotballspiller en gang, da har iallefall Morten fanget et golden moment her.

Vel hjemme har vi brukt mye tid i kolonihagen, jeg bare elsker å være der. Ting tar tid dog, selv om hytta bare er 25 kvm. Man må tenke smarte oppbevaringsløsninger, så vi trenger nok mai på å bli ferdig. Man kan jo ikke sitte inne i hytta når solen skinner på blå himmel heller da.

Vi ble invitert på pølser og vafler i hagen hos min venninne Hildegunn og familien første påskedag. Overraskende lunt på den siden av byen også ;) Det siste bildet er av Sigurd, Sunniva og Emilie som tegner med kritt på asfalten.

Selv om man har kost seg, merker jeg at det var godt at barnehagen igjen var åpen i dag. Jenter kan være en utfordring i blant, for å si det sånn. På søndag er vi allerede kommet til mai måned. Min bestevenn Marte kommer ned fra påskeferie på fjellet i dag, og skal være i byen hele uka. Lovely!

Ha en fin siste apriluke, all i hop!

Varme, rødlette kinn og noen har fått fregner.
Sommerfølelse.
Svett og glad.
Leken og lettkledd.
Sjokoladebrun rundt munn etter ny påsketradisjon; sjokoladejakt i hagen.
Hytta begynner å ta form inni (GLEDES!).
Travle, superfine dager i kolonihagen.
Sen legging.
Utetid prioritert! Blogging er nedprioritert.
La påsken alltid komme sent :)

Håper du har fine påskedager. God natt! Man blir trøtt av mye sol ;)

Vi er tilbake fra “syden”. Fine og varme påskedager gjorde at det føles som om vi har vært på sommerferie. Dette er faktisk de første bildene av hele familien samlet; der ser du hvordan det blir når man helst vil være fotografen selv. Disse bildene skal vår venn Ulf få kredd for. Ikke alltid like lett å få alle til å se i kamera samtidig dog.

Vi har nemlig vært hos gode venner i Drammen denne helgen. Hadde med en smule for varme klær egentlig, men det er jo farlig lett å bli forkjølet om man begynner å kle av seg for tidlig. Det har Emilie og Oliver blitt. Flere bilder fra Drammen i morgen; er det fortsatt Harry i Drammen? Det eneste jeg vil si er at jeg ble overrasket.

Nå gleder jeg meg til å ta en bloggrunde, for å se hva dere andre gjør i påska.