Noen bilder for å ønske deg som er innom en GOD PÅSKE!
Åhhh...VÅR! Høstens nedsatte løker "springer" opp av jorden. Noen duggdråper ligger iblant bladene. Flakk-ferja går som vanlig ute på fjorden. Fuglene synger og vannet sildrer.
Skal du nå vise bilder av deg selv igjen? Ja, det skal jeg faktisk. Ikke er jeg modell og ikke er jeg tynn, men jeg må få si at det er litt ekstra gøy å vise bilder av seg selv hvor man føler seg vel. Jeg har faktisk alltid likt å bli tatt bilder av, ikke det at jeg alltid ser særlig fotogen ut. Det er bare det at de bildene som faktisk blir bra (ca 1 av 10) gjør meg glad og styrker selvfølelsen min.
Alice og Emilie er nære venner. Nå har de begynt med faste lekeavtaler. Emilie er hos Alice på tirsdager og Alice er hos oss på torsdager. De vil helst bli med hverandre hjem hver dag, så da måtte vi bare finne en fin ordning. Det er ikke noe stress med et ekstra barn hjemme, de er så opptatte at vi ser dem nesten ikke.
Endelig var det så og si helt snøfritt på kolonihagen. Vi har brukt dagen der i regnet, bra inne-malevær det. I og med at dette er vår første skikkelige sesong er vi veldig spente. Hvorfor er vi spente? Jo fordi vi har jo aldri dyrket noe selv før, jeg har faktisk alltid sagt at jeg ikke har grønne fingre. Så hva vil denne sesongen føre til? Blir fingrene grønne? Får vi til å dyrke noe selv, eller visner alt vi tar på? Den som følger, vil se. For her skal sannheten frem. I kolonihagen i Trondheim er snittalderen på de som eier høy, så det fleste lever late pensjonistdager her ute. Er det vanskelig å kombinere småbarnsliv og kolonihageliv? Det får vi vel erfare. Det gjelder å passe på at man ikke tar seg vann over hodet.
Som jeg skrev i går skulle jeg innom Kokong Stylister igjen for å få sminketipsene repetert. Gry holdt på med en kunde i det Oliver og jeg kom ramlende inn døra. Kunden var Grys venninne Mona. Vi jentene og lille O fikk faktisk tid til å ta en søt lunsj sammen, bestående av gulerotkake og te. Imens skravla gikk fikk jeg se før-bildet av Mona, vi ble fort enige om at jeg kunne få vise dere enda en "make-over" alla Gry. For Mona ble jo bare rålækker som vi sier her i Trøndelag.
Jeg bare må ha en dose Tori Amos iblant, det roer meg ned og gir meg energi. Denne uka er fullstappet med aktiviteter og besøk hver dag. Så nå trenger jeg en god kopp kaffe mens lille O sover morgenduppen og noen gode melodier på øret for å ikke stresse for mye.
God formiddag! Bloggen vår trenger helt klart en ny header. Hallo! Det er ikke vinter lenger heller da. Problemet er at slikt er ikke jeg særlig god på. Morten får det nok til, men jeg tror ikke helt han skjønner hva jeg vil ha (har du hørt slike egoistiske tanker, fy på meg!). Nå er det iallefall slik at vi har diskutert dette flere kvelder, men jeg aner ikke helt hvordan jeg skal få ham til å skjønne hva jeg ønsker. Får prøve til dere damer istedet ;) Tenkte at den skulle være litt større enn den vi har nå, jeg ønsker hvit skrift med svart skygge og et svart/hvitt bilde av barna med foreksempel noen blomster i bakgrunn eller kolonihagen som bakgrunns-landskap (muligens alt i svart/hvitt). Kanskje det blir kjedelig? Jeg er selvfølgelig åpen for andre forslag.
Lille O utvider sin lille verden med å rulle fra rygg til mage. Å gjøre det non-stop har vært tingen siden i går kveld. Han begynte å rulle fra rygg til mage i helgen, men nå sliter han seg fort ut på å trene på det når han er på matta. Så nå gjelder det bare å lære seg å rulle tilbake igjen, for foreløpig er det min jobb—travelt! ;) Da Emilie begynte med dette hang liksom den ene arma litt etter, men denne karen løste fort det problemet. Fingrene skal jo helst være i munnen.
Vi er så heldig at vi har farmora og farfaren til barna boende i rekkehuset bak oss. Det har gjort hverdagen lettere og bedre mang en gang. Emilie har et hjem nummer to og sier selv at hun av og til kunne tenke seg å bo hos dem. Det syns jeg bare er sunt og godt for både oss og dem at hun føler hun har to hjem. Det må være godt å rømme litt til farmora når mamma har vært streng. Der er det også mye lysere utsikter med tanke på is. Plutselig er også Oliver så stor at han finner veien selv hjem til fanget til farmor.
