Til kveldsmat i går ble det kanel og rosin no-knead-bread. Det brødet toppet rett og slett en herlig helg som ble ferdig så altfor fort. Jeg anbefaler på det sterkeste at du også prøver dette brødet, man føler at man har sitt eget bakeri på kjøkkenet.
Er glad i små brødrene sine:) Vi har kosa oss på vitensenteret, nå er det søndagscafé besøk på Dromedar.
På mandag leste jeg et innlegg om No-knead-bread på Trines mektige matblogg. Jeg ble rett og slett heltent på å lage dette brødet, som er utviklet av Jim Lahey fra The Sullivan Street Bakery i New York. Bare å lese ordene "bakery" og "New York" i samme setning gjorde meg helt opp i skyene lykkelig. Jeg bare måtte få tak i en jerngryte snarest så jeg fikk prøvd ut å lage dette brødet. "Mat-nerd" er vel helt klart navnet på noen som hopper rundt i stua av glede over å få lage et brød.
Akkurat nå ligger mine to små ved siden av meg på sofaen. Emilie holder rundt en smilende Oliver imens hun ser på Askepott på iPaden. Jeg får ikke nok av de to og finner mange grunner til å bare sitte å se på dem (helst med et kamera i nærheten).
Oliver er her sovende i Moby Wrap på pappa. Nå sovende i Moby Wrap på mamma, mens huset vaskes, babylukt sniffes og vi lytter til Damien Rice.
Gode ettermiddagstimer! Oliver begynner å bli såpass lenge våken at Emilie kan få litt leketid med han. Da er det ekstra kult å ta frem alle de gamle babylekene og vise ham dem. I dag fikk Oliver seg en ny rangle, en reverangle bestilt på Epla og laget av dyktige Kaptein Biff. Så superkule rangler! Hun lager også ape- og pingvinrangler; du får kjøpt dem her.
5 minus og en coffee to go er perfekt for trilling langs nidelven. Lønningsdag og salg er en farlig kombinasjon ;)
Er han supergutt, en liten Clark Kent?
På lørdag fikk jeg sydd sansepute til Oliver. Det er velkjent at småbarn elsker merkelapper, så derfor har det lenge florert hjemmesydde slike sanseputer i bloggeland. Kult å lage sin egen unike da. Soppen som er påsydd fåes kjøpt på stoff og stil, ellers er "merkelappene" bånd fra samme sted. Stoffet heter Stockholm og ble funnet som restestoff i billigkroken på Ikea. Den håndsydde lille O-en er retrostoff funnet på Fretex i høst.
I slutten av juni i fjor kom det denne kommentaren på bloggen:
