A blög once bit my sister

Da Johanne gikk av nattevakt på fredag, gikk turen rett sør, for å si det sånn. Bilen ble lastet med musikk og tre stk. forventningsfulle Jason Mraz-fans, Vidar, Johanne og meg. Oslo bød på samme vær som vi reiste fra, og utenfor det flotte hotellet vårt, Scandic Edderkoppen, nøt vi like etter ankomst utepils og tapas i 30 plussgrader på St. Olavs Plass. Takk til Ulf for tipset om Café Tekehtopa :-)

En gang mellom 20 og 21 hadde Johanne og jeg forsert køen utenfor Sentrum Scene og funnet oss et glimrende utsiktspunkt foran miksepulten i konsertlokalet. Robert Post kom på scenen og varmet oss opp i rundt tre kvarter, og Vidar kom ramlende inn i lokalet mens Robert sang sin siste sang. Robert Post leverte bra, så vi må nok ta en nærmere lytt på ham også.

Rundt klokka 22 spaserte Toca Rivera inn på scenen med hagenissen sin i hendene, tett etterfulgt av Jason, til ellevill jubel fra salen. Deretter leverte de en rundt to timer lang knakende god konsert, komplett med blåserrekke, soloer og allsang. Publikum var nesten litt for ivrige til å synge med, og bommet flere ganger på melodi og tekst når Jason fremførte ting på litt andre måter enn i albumversjon :-)

Like før midnatt gikk vi salige og utslitte ut i den varme Oslonatten og fant oss nok en pils på Café Tekehtopa. Som Vidar kommenterte, så har Jason så mange gode låter å velge i nå, at man ønsker seg bare mer når man går ut fra konserten.

Her er et klipp fra tidligere på dagen, da Jason besøkte Lydverket:

Vidar forlot oss på lørdag for å fly hjem til Trondheim, så da tilbrakte vi resten av dagen sammen med Ulf. Det ble tur til Lørenskog for å besøke Øyvind i hans nye omgivelser, med tilhørende servering av is, jordbær, eplekake og kaffe. Deretter kjørte vi tilbake til Oslo i et heidundrende regn- og tordenvær, der noe deilig indisk mat ventet på oss alle tre. Etter at Ulf dro hjem, avrundet vi kvelden med å se The Savages (Innen Familien) på Klingenberg Kino. Anbefales!

Søndag bød på en svipptur inn Son for å lunsje med familien Brekke/Gundersen, før vi kjørte hjem. Fornøyd med 7,5 timer hjem fra Son, det er noe annet enn når vi reiser med Emilie i baksetet :-)

I år blir det en herlig konsertsommer på oss. Vi åpner konsertsesongen allerede om to dager, da konserten vi har ventet på i fire år endelig er her: Jason Mraz står på Sentrum Scene i Oslo! Vi kjører nedover sammen med Vidar på fredag og tar inn på hotell for helga, mens Emilie blir hos farmoren sin.

I månedsskiftet juli/august arrangeres Olavsfestdagene igjen. 31. juli er det duket for Beady Belle i Palmehaven. 8. august skal vi se og høre Madrugada i Borggården. Hvis vi finner tid og penger og ledige billetter, tar vi kanskje turen innom Kurt Nilsen 2. august, også i Borggården, men da er vi mest sannsynlig i Ålesund og besøker familie :-)

Solen skinner!

Mor og far nyter en kaffe og leser avisen ved bilen, på parkeringsplassen på Bekken. Når Emilie våkner blir det middag hos farmor og farfar :-)

Vi synes jo det er ganske fascinerende at Jason Mraz først nå får en del oppmerksomhet i Norge, ettersom vi har hørt på ham i fire år allerede (all ære til Vidar, som er veldig flink til å introdusere oss for ny musikk!). Og jeg har også tidligere nevnt at jeg synes det er spesielt morsomt at oppmerksomheten rettes mye mot en sang vi hørte første gang for snart tre år siden, “I’m yours”.

I går fant jeg dette morsomme klippet på P3tv: Et intervju med Jason der han forklarer hvordan han kom frem til at låta måtte bli med på hans neste album. Han utdyper også om bakgrunnshistorien bak hans første hit i USA, “The Remedy”.