A blög once bit my sister

Nå er det bare noen timer igjen til det braker løs. Jeg befinner meg i Birmingham, UK, og skal delta på EuroPython 2009 de neste tre dagene.

Hittil har det vært en heller slitsom dag. Vekkerklokka ringte 03:45, og via Schiphol kom jeg til Birmingham i 10-11-tiden lokal tid. Men der viste det seg at bagasjen min ikke hadde blitt med, sannsynligvis pga. kort transfer i Amsterdam. Etter å ha meldt bagasjen savnet og fått lovnader om at den skulle være på plass på hotellet til kvelden, bar det av sted inn til sentrum med tog. Gikk noen runder før jeg fant hotellet. Det er 25 grader eller mer her, så jeg kokte godt der jeg gikk og drømte om lettere klær fra kofferten min. Heldigvis kom bagasjen min tidligere enn antatt - etter en liten orienteringsrunde og litt lunsj i byen var kofferten kommet til rette.

Og det trengs, for snart tar jeg toget til Wolverhampton for å få oppleve konsert med selveste Dave Matthews Band. Et fantastisk sammentreff oppsto da jeg bestilte turen til EuroPython 2009. Et par uker etterpå slapp Dave Matthews Band sitt nye album, “Big Whiskey & the GrooGrux King”, som er verdens beste album for tiden. Da jeg sjekket turnélisten på web, fant jeg ut at de skulle holde konsert i Wolverhampton, “et steinkast” fra Birmingham (dvs. ca. 20 minutter med tog), samme kveld som jeg kom dit.

Så nå er Johanne sjalu som bare det, som må sitte hjemme og passe barn mens jeg får delta på denne konserten. Jeg er i alle fall programforpliktet til å forsøke å ringe i løpet av kvelden. Kan hende jeg rekker å poste noen oppdateringer på Twitter i løpet av kvelden også, men gir ingen lovnader.

Gratulerer med dagen! Vi har vært i byen og sett på barnetogene, noe Emilie syntes var helt storartet. Hun ble helt vill da hun fikk en gassballong formet som Minni Mus, og smilte fra øre til øre mens korpsene marsjerte forbi. 18+ og sol fra skyfri himmel er ikke en typisk 17. mai i Trondheim, men et absolutt kjærkomment innslag på en dag som denne!

Etter en obligatorisk is og brus, havnet vi på Royal Garden, der det faktisk var ganske rolig og romslig. Der ble det pølse til Emilie, og kaffe til oss og besteforeldrene. På dette tidspunktet fikk sukkerbombene utøvd sin virkning på Emilie, som begynte å løpe hvinende rundt oss i høyt tempo. Det endte som det måtte, med tennene i det flislagte gulvet.

På vei tilbake fra byen til bilen stoppet vi for å høre på salutten fra Kristiansten Festning. Emilie mente dette var et spøkelse som snakket, og holdt seg for ørene mens hun forsøkte å lokalisere lyden :-) Nå har vi en liten pause hjemme før vi går videre til neste punkt på programmet, hjemme hos onkel Vidar & Co.

Ha en fortsatt strålende 17. mai-feiring!

Det er torsdag, snart helg, og så kommer denne karen flaksende i god «Åpen Post»-stil:

Advarsel: Denne videoen tok nesten livet av Johanne!

Oppdatering: Vanskelig å se denne videoen til tider, ser ut som serveren med denne videoen på er nede til stadighet.

Aner ikke om NRK har tenkt å sende det, men sesong 2 av tv-serien “Flight of the Conchords” har vært i gang i flere uker i USA allerede. Og det er fremdeles morsomt :-)

For de som eventuelt fremdeles ikke har fått med seg hva det dreier seg om, kan jeg vise til følgende populære live-klipp fra Youtube: