Det vil si fem måneder og ni dager altså. Han rakk nemlig å bli fem måneder imens vi var på påskeferie. I morges knipset jeg dette bildet av ham på et vanvittig fint vattteppe jeg fant hjemme hos min søster. Det vanker en god flaske vin i retur.
En vakker, varm og minnerik påske er forbi. En påske jeg tror mange av oss vil huske. Vi rakk så mye og hadde været med oss hele veien. Turen gikk som tidligere fortalt først til våre gode venner Ulf & Anette i Drammen. De har en skjønn liten 1-åring med nydelige brune øyne som heter Adrian. Drammen er ikke særlig Harry, bare en fin liten by vi gjerne besøker igjen. Da har jo ikke vi akkurat oppholdt oss i Drammen i "harry-tiden", for tidligere har dette kun vært et sted jeg har fartet forbi på motorveien.
Varme, rødlette kinn og noen har fått fregner.
Sommerfølelse.
Svett og glad.
Leken og lettkledd.
Sjokoladebrun rundt munn etter ny påsketradisjon; sjokoladejakt i hagen.
Hytta begynner å ta form inni (GLEDES!).
Travle, superfine dager i kolonihagen.
Sen legging.
Utetid prioritert! Blogging er nedprioritert.
La påsken alltid komme sent :)
Vi er tilbake fra "syden". Fine og varme påskedager gjorde at det føles som om vi har vært på sommerferie. Dette er faktisk de første bildene av hele familien samlet; der ser du hvordan det blir når man helst vil være fotografen selv. Disse bildene skal vår venn Ulf få kredd for. Ikke alltid like lett å få alle til å se i kamera samtidig dog.
Noen bilder for å ønske deg som er innom en GOD PÅSKE!
Åhhh...VÅR! Høstens nedsatte løker "springer" opp av jorden. Noen duggdråper ligger iblant bladene. Flakk-ferja går som vanlig ute på fjorden. Fuglene synger og vannet sildrer.
Skal du nå vise bilder av deg selv igjen? Ja, det skal jeg faktisk. Ikke er jeg modell og ikke er jeg tynn, men jeg må få si at det er litt ekstra gøy å vise bilder av seg selv hvor man føler seg vel. Jeg har faktisk alltid likt å bli tatt bilder av, ikke det at jeg alltid ser særlig fotogen ut. Det er bare det at de bildene som faktisk blir bra (ca 1 av 10) gjør meg glad og styrker selvfølelsen min.
Alice og Emilie er nære venner. Nå har de begynt med faste lekeavtaler. Emilie er hos Alice på tirsdager og Alice er hos oss på torsdager. De vil helst bli med hverandre hjem hver dag, så da måtte vi bare finne en fin ordning. Det er ikke noe stress med et ekstra barn hjemme, de er så opptatte at vi ser dem nesten ikke.
Endelig var det så og si helt snøfritt på kolonihagen. Vi har brukt dagen der i regnet, bra inne-malevær det. I og med at dette er vår første skikkelige sesong er vi veldig spente. Hvorfor er vi spente? Jo fordi vi har jo aldri dyrket noe selv før, jeg har faktisk alltid sagt at jeg ikke har grønne fingre. Så hva vil denne sesongen føre til? Blir fingrene grønne? Får vi til å dyrke noe selv, eller visner alt vi tar på? Den som følger, vil se. For her skal sannheten frem. I kolonihagen i Trondheim er snittalderen på de som eier høy, så det fleste lever late pensjonistdager her ute. Er det vanskelig å kombinere småbarnsliv og kolonihageliv? Det får vi vel erfare. Det gjelder å passe på at man ikke tar seg vann over hodet.
Som jeg skrev i går skulle jeg innom Kokong Stylister igjen for å få sminketipsene repetert. Gry holdt på med en kunde i det Oliver og jeg kom ramlende inn døra. Kunden var Grys venninne Mona. Vi jentene og lille O fikk faktisk tid til å ta en søt lunsj sammen, bestående av gulerotkake og te. Imens skravla gikk fikk jeg se før-bildet av Mona, vi ble fort enige om at jeg kunne få vise dere enda en "make-over" alla Gry. For Mona ble jo bare rålækker som vi sier her i Trøndelag.
