Se hvilken supersøt jente som ser på meg mens jeg maler Emilies rom. Jeg husker godt den dagen dette bildet av Alma ble tatt, bare noen dager etter hun ble født. Hun var så våken og nydelig. Sykepleieren på vakt den kvelden tok frem avdelingens digitalkamera og skrev straks ut dette vakre bildet av vår lille engel.
Vi skulle egentlig på urnenedsettelse i dag kl.14, men det er jo typisk at sykdom skulle utsette det hele. Emilie har omgangssyke. Jeg har slitt med dårlig nattesøvn grunnet at jeg grudde meg til i dag. Når man har psyket seg opp til å gå på urnenedsettelse, er det rett og slett vondt og utrolig tungt å måtte utsette det. Det er viktig for oss at også Emilie kan være med på dette. Nå kan det bli 14 dager til vi får ny tid.
Emilie er en veldig stolt storesøster. Hun tok godt vare på Alma, og ga henne mye kos. Det var heller ikke lov å snakke stygt om Alma, da fikk man kjeft av Emilie. Hun var også raus nok til å på eget initiativ gi bort leker som hun mente passet til lillesøsteren.
Det som kanskje tar mest tid med et Trisomi 18-barn er mating. Å få næring i Alma var mye arbeid, da hun ikke tok puppen. Hun gjorde noen spede forsøk, men hadde ikke ork til å suge. Som disse bildene viser, ble hun matet med kopp det første levedøgnet, før hun ble utstyrt med ernæringssonde. Vi hadde ikke sett koppmating av spedbarn før, men syntes det gikk overraskende bra. Alma lepjet villig i seg mye av det som ble gitt henne i kopp, før hun ikke orket mer.
Søndag er den ultimate familiedagen, og siden vi mistet Alma syns jeg at det er en ekstra tung dag. Jeg skulle helst ligget ved siden av henne på en matte i stua og sett på henne smile mot meg og pludre, mens Emilie skulle komme med masse leker og vise henne. Heldigvis lager Emilie leven rundt oss, men vi skulle være fire nå. F......! Det måtte bare ut et sted. Jeg savner min gravide mage og min lille engel.
I løpet av den korte tiden vi fikk med Alma tok vi mange bilder. Vi la ut flere av de vi var mest fornøyde med der og da. Nå som Alma ikke lenger er hos oss er det godt å kunne ta frem flere av de bildene vi ikke valgte ut i første omgang. Det setter fart i minnene (og tårene, ikke minst), og det gjør godt. I januar vil vi blogge flere av de bildene vi fikk tatt underveis.
Dette er helt klart årets beste julegave! Live Laugh Love, det er jo det livet handler om. Min beste venninne, Marte, har funnet det perfekte smykket for meg. Alltid litt ekstra spesielt når det er satt sammen av giveren selv. Engelen er symbolet på Alma.
Savner ditt myke mørke hår. Dine store blå øyne. Dine skrik. Din babylukt og aller mest det å holde deg i armene mine.
Du hadde det travelt da du kom til verden. Og da du kom ble vi så glade, og du var perfekt. Men du var liten. Veldig liten til å ha vært så lenge i mammas mage, og vi ble bekymret. I en uke besto livet av slanger og ledninger, mens legene forsøkte å finne ut hvorfor du ikke hadde vokst mere. Du ble passet på av en fantastisk samling av mennesker som jobber på Nyfødt Intensiv, mens mamma og pappa satt hos deg så mye vi kunne.
Det har dukket opp en del spørsmål rundt deltakelse på Almas bisettelse. Vi vil presisere at alle som måtte ønske å delta på seremonien er velkomne til det. Ønsker du å gi en gave til Nyfødt Intensiv, vil det stå en gaveurne til dette formålet ved inngangen til lokalet.
