Da jeg var liten...
Vi var så heldige å få denne flotte boka, “Da jeg var liten”, av Marte da Oliver kom til verden. Jeg fryder meg over å skrive i og fylle den med bilder. Det er så kult å ha fotoskriver i heimen, da er det så utrolig mer snargjort å dokumentere hendelsene. Må passe på å ha plass til mange bilder fremover også da. Våre søte små får helt klart en veldokumentert barndom ;)
Boka er så fin at jeg får lyst på en til Emilie også, så de får maken.
Jeg fant frem min egen babybok, og det er like gøy hver gang å lese om at jeg kun var stille når jeg bæsja, og at mine foreldre til tider var helt oppgitt over meg. Sitat mamma: Johanne, du prater og prater
. Snakketøyet er ikke spesielt stille ofte nå heller.
Synes Oliver og jeg er veldig like på det bildet hvor jeg ligger sammen med min savnede pappa på sofaen. Godt og vedmodig å ta frem slike minner når man ikke har sine foreldre der til å gjenfortelle historiene for seg.
Ta frem gamle bildealbum du også; det er så godt å se bildene på papir.
Snart helg igjen, det GLEDES!


























