A blög once bit my sister

Nå, når ting endelig har roet seg, må man tenke på alle de tingene som vi skulle gjøre i sommer, som beising og mekking av en meget falleferdig garasje. Det første er snart unnagjort, det siste gir oss hodebry. Morten fikk malet hele endeveggen i går og ble solbrent på alle kroppens baksider ;)

Dagen i dag startet som comeback day. Emilie var frisk som en fisk og i godt humør i hele dag. Magesjauen ser ikke ut til å ha vært smittsom. Vi har både vært på kafé og sett på fiskene på Lade Arena, og vi har handlet et nytt sykkelhjul, som skal tåle mer juling enn det gamle. Hjulet er montert, bremsene justert og sykkelen er igjen i brukbar stand.

I tillegg har jeg fikset vaskemaskinen på egen hånd. I bunnen av vaskemaskinen er en “avløpsskål” der filteret sitter. I et kammer i skålen sitter det en bryter i form av en flottør, som setter i gang avløpspumpen dersom vannstanden i maskinen er for høy. Det hele var en mekanisk feil, som skyldtes vår latskap. Vi har ikke renset filteret ofte nok, og matrester har over tid lurt seg inn i kammeret der flottøren sitter og blokkert den, slik at maskinen tror det alltid er høy vannstand. Etter en runde med fingeren oppi kammeret, og en vaskemaskinrens senere fungerte ekteskapsredderen på nytt.

Allting lovet godt, men planen er at vi skal kjøre til Ransjö i morgen. Nå flyr jeg rundt som en stresset tulling og prøver å finne ut hva jeg skal pakke, ser alt jeg skulle ha ryddet og vasket, og håret som burde vært frisert før bisettelsen. Har utsikter til å holde på langt utover natta :-P Skal være så glad når jeg endelig kan ta ferie med hele familien min.

Var innom H&M sin online shop for å sjekke ut deres mye omtalte nye home kolleksjon. Fant mye jeg likte, når man i tillegg kjører ikea priser blir man jo ekstra glad. Her er det jeg har kjøpt hittil, sikler også på ett svart/hvitt blomstrete sengesett som er akkurat i min smak.

Disse urbane putene fikk plass i gangen, syns du at de sitteputene passer til? (er usikker selv)

God helg!

På onsdag fikk jeg endelig kjøpt meg sykkel, og i går hadde jeg min første sykle-til-jobben-dag på fem år. Da sykkelen jeg hadde for fem år siden trengte reparasjon begynte jeg å gå til jobben, og det har jeg gjort hver dag frem til vi flyttet i høst. Da måtte jeg feige ut og bruke bil og buss, ettersom jeg omtrent tredoblet gangavstanden til jobb.

Det merkes godt på kroppen at man ikke har syklet på fem år; det er helt andre muskler i spill enn når man går. Det går tregt, og det gjør vondt :-P

ObFrust: I morges fikk jeg en live-demonstrasjon av hvorfor vi ikke parkerer bilen i garasjen vår. Da jeg skulle lukke porten, etter å ha hentet sykkelen, falt porten ned. Brukte rundt 10 minutter på å få den på plass igjen.

Nå er det to uker siden vi begynte å flytte til Charlottenlund, og jeg kan med hånden på hjertet si at flytting er strevsomt. Jeg er glad det ikke skjer så ofte.

Overtagelsen av vår nye bolig gikk greit, selv om selgerne hadde tatt med seg det meste av alt løsøre som vanligvis skal være med når boliger selges. All belysning på stua og de fleste gardinstengene i huset var borte. Ikke fant vi stigen som vanligvis følger alle husene i Churchills veg, og heller ikke den røde kassen for spesialavfall :-P

En stor takk til alle som hjalp oss under flyttingen: Mamma som stilte som barnevakt og vaskehjelp, Ola, Mads, Roger og Vidar som transport- og muskelmenn, og Helga og Eva som pakket i esker.

Flyttingen har forøvrig gått hardt utover bilen vår. Det ene fordekket punkterte på Omkjøringsveien på vei ned Moholtlia, og festet til takantennen knakk pga. dårlig sikret last på takgrinda. Dekket lot seg ikke plugge og vi måtte derfor punge ut for to nye vinterdekk til forakselen. Takantenna har jeg ikke hatt tid til å tenke på enda.

Emilie ble litt sur og gretten i starten av at mamma og pappa stresset rundt og av og til var borte i flere timer av gangen, men fant seg fort til rette i nytt hus. Hun har også blitt veldig fortrolig med farmoren sin; Når farmor kommer på besøk roper Emilie av glede, klapper i hendene og strekker armene ut mot henne :-) Det tredje soverommet fungerer som lekerom, og her har Emilie så smått begynt å lære seg å sette seg opp på egen hånd (endelig!). I dag snudde vi oss og så at hun hadde reist seg opp mot stuebordet og var i ferd med å rive ned alt som lå der! Ronja var ganske skeptisk til det nye huset. Hun var spesielt livredd alle bilene hun så fra stuevinduet, og turte derfor ikke komme opp i sofaen og få kos de første par dagene. Helst ville hun ligge på soverommet vårt om natten; faktisk lå hun i sengen vår i nesten en hel dag uten å gå ut av rommet. Heldigvis gikk det fort over, og hun har nå så vidt begynt å gå litt ute (gleder meg til å slippe å tømme kattedassen hele tida!).

For et par dager siden fikk vi endelig overlevert gamleleiligheten til nye eiere. Det mest stressende med flytting er vel den gamle boligen som står der og må tømmes og vaskes før man kan konsentrere seg helt og holdent om den nye boligen. Vi kommer til å savne Tvetestien, men merker allerede at vi trives godt her; følelsen av å være hjemme kom mye raskere her enn i Tvetestien!

Det har vært ganske stille på bloggfronten under flyttingen, da det viste seg at ADSL-leveransen vår tok lenger tid enn først antatt. Til slutt fikk vi vite at det ikke var ledig kapasitet i sentralen til å levere ADSL hos oss. Det tok Ventelo ca. tre uker å finne ut dette. Da jeg ringte NextGenTel og Telenor kunne de fastslå på sekunder at det ikke var ledig kapasitet til flere abonnenter i sentralen. Har blitt satt i kø hos Ventelo, men det hadde vi ikke tid til å vente på, så vi har nå bestilt bredbånd fra siste alternativ: Canal Digital. Får med en hendig PVR på kjøpet som jeg gleder meg til å prøve ut :-)

Vi har fort merket hvor avhengige vi er av Internett nå som vi er uten, og jeg er hjemme på pappaperm og ikke har nett på jobben til daglig. Heldigvis er det et åpent trådløst aksesspunkt i nærheten som vi av og til klarer å få inn på kjøkkenet. Greit å ha når man må i nettbanken. Eller skrive i bloggen!

Godt å slippe å holde leiligheten visningsklar til enhver tid. Nå kan vi endelig konsentrere oss om livet frem til vi skal flytte!

Da er leiligheten endelig ute på finn.no. Mediene har svartmalt boligmarkedet i det siste, det liker vi dårlig, men det er jo lov å håpe på at det er nok interessenter til at vi kan få en ordentlig budrunde. Får vi prisantydning tror jeg riktignok vi skal være fornøyde :-)

I det ene øyeblikket stortrives man på Byåsen, nært bymarka og sentrum og med stor og fin hage. I neste øyeblikk innser man hvor stor pris man setter på at man har foreldre som kan hjelpe til og stille opp som barnevakt, og hvor mye enklere alt hadde vært om man ikke bodde på hver sin kant av byen.

Plutselig er banken der og forteller deg om sitt ønske og tilbud om å sette deg i stor gjeld, og finn.no vifter deg i ansiktet med lekre boliger på den andre siden av byen. Og vips, så sitter du der og har nettopp kjøpt rekkehus i samme gate som foreldrene dine.

Farmor vil nok alltid ha iskrem og trøst til Emilie når hun kommer løpende :-)