A blög once bit my sister

Emilie har snart vært 2 uker i Almeveien familiebarnehage. Første uka ble så enkel at vi ble litt overrasket. Tilvenninga ble ikke lang for å si det sånn. Pappaen ble med et par dager, hun sov der alene andre dag. Da jeg leverte Emilie på onsdag i forrige uke reagerte hun ikke engang på at jeg forsvant, og ville ikke hentes heller.

Denne barnehagen kan skrytes opp i skyene, kroatiske Marija skaper en varm og trygg tilværelse for barna. Huset er som tatt rett ut i fra et interiørmagasin, men med rom for masse lek. Det er en stor, beplantet hage med bærbusker og epletrær. Det går totalt fem barn der, i alder fra 14 måneder til 2,5 år.

Det skal fortelles at Emilie ble forkjølet etter den første uken, og reaksjonen på at vi skulle “forlate” henne kom nå på mandag, så denne uken har det vært gråt når hun har blitt levert. Marija sier det varer 2 minutter før det går over. Men Emilie har et stort smil om munnen når hun forteller om at hun har kost med babyen Truls, som er 5 måneder yngre, om epler som er spist og om at alle har bæsjet og byttet bleie. Hun har fått både fylt paprika og grønnsaksrisotto; det varmer en glad hobbykokk å høre. Nå sover hun også på madrass sammen med de andre barna. Det er en god ny tilværelse for hele familien og mye mer fleksibelt.

I morgen reiser vi på fjelltur med jobben til Morten til Rondane Haukliseter Fjellhotell, satser på sol,god mat og fine turer i fjellet.

Mor og far nyter en kaffe og leser avisen ved bilen, på parkeringsplassen på Bekken. Når Emilie våkner blir det middag hos farmor og farfar :-)

Emilie har nylig passert 15 måneder, og jeg synes det er på tide å dokumentere vokabularet hennes så langt:

"Ahhhh"

Jeg er tørst!

Bade

Jeg vil bade / vi er på badet

Baje

Banan

Borte

Du kan ikke se meg / jeg kan ikke se det

Bæbæ

.. lille lam, har du noe ull?

Bø!

No vart du skræmt no!

Der

Der er den! / Den der vil jeg ha! / Jeg vil dit!

Hadet

Godnatt / Hadet

Hei

Noe man sier til alle man ser

Mamma

Mamma

Mate

Jeg er sulten! / Det der er mat!

Mau

Katt

Nei

Nei (eller: Jeg skjønte ikke hva du sa, men det var sikkert noe dumt)

Pappa

Pappa / Mamma / Farmor

Tiss

Mamma/Pappa sitter på doen

Har jeg glemt noe? Helt sikkert.

Oppdatering, 27. mars: Johanne har påpekt noen av ordene jeg glemte (og jeg har glemt noen av ordene hun påpekte):

Ball

Ball

"Brrr"

Bil

Takk

Noe mamma og pappa vil ha meg til å si når jeg får ting

De to ukene etter vi kom hjem fra Riga har gått skummelt raskt, antagelig fordi de var såpass innholdsrike.

Vi landet på Værnes til en lamslått Emilie, som satt på farmors fang og ikke kunne skjønne at det var sant at vi var tilbake! Her fikk vi en del å ta igjen, for slike småttiser forandrer seg mye på en uke.

Allerede på fredag bar det sørover til Son, ettersom Mikael René feiret navnefest i Oslo Rådhus på lørdag. Jeg kom meg aldri til rådhuset, ettersom Emilie var plaget av tannfrembrudd. Stikkord: Lite søvn, gretten, løs mage. Emilie og jeg ble igjen i Son, hvor hun gjorde ut fintøyet sitt og kastet opp på dressen min mens vi ventet på resten av familien som overvar seremonien.

Først da Johanne på søndag begynte å få vondt i magen, og deretter ble sittende på doskåla med hodet i en bøtte hele natta, skjønte vi at det kanskje var mer enn bare tannfrembrudd som hadde plaget Emilie. På mirakuløst vis klarte Johanne å ta seg sammen i siste liten, slik at vi alle fikk reist hjem med flyet til riktig tid, selv om det riktignok så mørkt ut en stund. Utover mandagskvelden måtte også jeg ofre til porselensguden, og var deretter rimelig ødelagt i kroppen mesteparten av tirsdagen :-P

Johanne kom frem til at hun, Emilie og jeg har vært konstant plaget av sykdom siden begynnelsen av februar, kun med et lite opphold den uka vi befant oss i Riga (!).

Ellers kan jeg nevne at hun de siste dagene har blitt en riktig så bestemt dame. Emilie altså, ikke Johanne. Hun har en god stund brukt hoderisting for å signalisere at det er noe hun ikke vil, men nå har hun lært seg å si “Nei” i tillegg, og når et nytt ord er lært skal det brukes til enhver anledning. Også når man egentlig mener “Ja” ;-)

På toppen av det hele må vi konstatere at vår tid som bortskjemte syvsovere tilsynelatende er forbi. Emilie, som har hatt det med å sove til mellom klokka 9 og 10 har nå begynt å våkne allerede før klokka 7. Zzzzzzz!

Jeg er hjemme på pappaperm igjen i dag, og ingeniøren i meg begynner å lure nok en gang. Vi har jo vaskemaskin, og vi har oppvaskmaskin, og kan i dag knapt se hvordan vi skulle greid oss uten. Men hvorfor har jeg enda ikke sett en babyvaskemaskin til salgs blant hvitevarene i elektrobutikken?

Etter at småen har inntatt sin egen lunsj: Baby inn i maskinen, trykk på knappen, og en halv time senere kommer en ren baby ut. I mellomtiden har man tid til å nyte en kopp kaffe til avisen sin. Det må da være et enormt marked for et slikt produkt?

P.S. I dag har Emilie pekt på et bilde av meg og sagt “pappa” :-)

På fredag reiste vi til Bodø for å delta i Cecilie og Tronds bryllup. Vi tok fly oppover, og for å spare en tusenlapp på flybillettene måtte vi ta 7-flyet. Emilie måtte dermed vekkes klokka 5 for å spise frokost før vi dro, noe hun ikke helt skjønte med det samme - det har da aldri hendt før at mamma og pappa vekker henne, det pleier da alltid å være motsatt! Men mamma og pappa hadde vært våkne siden halv fire, én time før vekkerklokken slo til…

SAS har jo innført “service” igjen, ifølge reklamen, så vi fikk heldigvis en ekstra frokost på flyet (mens Emilie fikk en ekstra pupp). Emilie var utrolig tålmodig under hele flyturen, til tross for at hun var enormt trøtt. Men så fikk hun jo masse uventet oppmerksomhet fra en eldre dame i nabosetet.

Bodø lufthavn ligger nesten midt i byen, så trilleturen inn til hotell Thon var ikke på mer enn én kilometer. På hotellet var det heldigvis ledig rom selv om vi kom veldig tidlig, og vi fikk vi et innvendig “business”-rom med veldig god plass (tilogmed et eget spisebord). Barnesengen måtte vi dessverre vente noen timer på, så vi forsøkte å få Emilie til å sove i vogna på hotellrommet, men det var rimelig håpløst av oss å tro at hun skulle få til å sovne på 1-2-3 på en fremmed plass som dette. Til slutt ble det trilletur i Bodø sentrum for å få henne i søvn.

I løpet av hele fredagen fikk ikke Emilie mer enn to timers søvn fordelt på tre trilleturer, men til tross for at dette ikke var nok til å ta igjen for at hun ble vekt tidlig var hun i uforskammet godt humør hele dagen. På kvelden var vi invitert til Pizzakjelleren med alle brudeparets venner. Her ble Emilie underholdt i lengre tid av et vennepar av Cecilie og Trond, noe hun satte stor pris på. Hun gjorde sitt beste for å sjarmere dem i senk. Maten vi bestilte kom aldri, og til slutt var Emilie så trøtt at det holdt på å rable for henne. Johanne krevde å få pizzaen med hjem uten å måtte betale for den, og det gikk i orden. Det ble mao. pizza på hotellrommet mens vi kjørte leggerutinen til Emilie. Etter en del komplikasjoner med lys og strøm på hotellrommet, klarte vi endelig å forlate det mørkt, med en en sovende Emilie og en fungerende babycall. Deretter tilbrakte vi et par timer i lobbyen og lobbybaren, før vi holdt på å stupe av tretthet selv og måtte legge oss.

Emilie sov godt hele natta, selv om vi lå noe stivt, uvant som det var å ha Emilie på samme soverom som oss igjen. Vielsesseremonien skulle være klokka 13 i Galleri Bodøgård utenfor sentrum, så ca. klokka 12 gikk vi ned i resepsjonen og fikk personalet til å bestille en taxi med babystol. Det viste seg å ikke være så lett, da de hadde veldig få drosjer med babystol, og alle de var opptatt for øyeblikket. Vi ble lovet taxi etter ca. 15 minutter, men det kom aldri noen. Etter å mast en ekstra gang på drosjesentralen fikk vi vite at den ene drosjen (!) som hadde babysete fremdeles var ute på oppdrag og at man ikke visste når turen var ferdig! Der sto vi som noen nek og regnet med å komme for sent til hele seremonien. Vi fikk bestilt en drosje med “vanlig barnesete” så vi i allefall kom oss avgårde. Denne kom straks, og da viste det seg at denne drosjen hadde da også en bilstol til Emilie, no problemo. Drosjesentralen i Bodø kan ikke ha særlig oversikt over noe som helst!

På Galleri Bodøgård overvar vi en flott seremoni i regi av Human-Etisk forbund. Vi hadde eneste baby tilstede under seremonien, da vigsleren hadde skremt de fleste fra å ta med seg slike. Men i motsetning til de fleste andre som hadde barnevakter, hadde ikke vi noe annet valg enn å ha henne med. Emilie storkoste seg under seremonien - hun var litt trøtt og satte derfor stor pris på alle sanginnslagene. Etterpå fikk hun masse skryt av gjester og brudefolk som var imponerte over hvor “snill” hun hadde vært :-)

Etter diverse fotografering av det nygifte paret, fikk vi lagt Emilie i vogna og trillet tilbake til Bodø sentrum. Det var da det store skjedde - Emilie bare sov og sov, og hun hadde enda ikke våknet da bryllupsmiddagen begynte klokka 16. Til slutt måtte Johanne vekke henne for å være sikker på at hun fikk sove igjen til natta!

Etter forrett og hovedrett og diverse taler, blant annet Tronds flotte tale til bruden, var Emilie mer enn klar nok for å legge seg igjen. Vi trillet bort på hotellet på andre siden av gaten og fikk lagt henne etter litt om og men, og tok med oss babycallen tilbake. Dessverre gikk vi glipp av Cecilies tale til Trond (!) pga. dette, men Johanne har visstnok blitt lovt å få lese manuset til talen senere.

Emilie våknet til bare én gang i løpet av kvelden, men hadde sovnet igjen før jeg rakk tilbake til hotellrommet. I det hele tatt hadde vi en flott kveld, og det er antageligvis et av de bedre, om ikke det beste bryllupet vi har vært i. Og det sier jeg, som tross alt bare kjente brud og brudgom. Det hjalp kanskje litt på at de stolte foreldre gjentatte ganger fikk skryt over hvor snill og rolig Emilie hadde vært hele dagen ;-) Vi gikk i allefall ikke tilbake til hotellet før etter klokka ett om natta.

Vi tok en drøss bilder i løpet av bryllupet, men det ser ut til at bare en brøkdel av dem ble noe å samle på. Ikke at det er noe problem for noen andre enn oss, Cecilie og Trond hadde nok av andre fotografer tilstede. Tror aldri jeg har sett så mange digitale speilreflekser samlet på ett sted før. Kanskje i en fotobutikk ;-) Bilder kommer i alle fall på Flickr etterhvert, og kanskje et par-tre for å friske opp dette innlegget litt.