Min kjære lillebror Mads og hans Marie ble foreldre til en velskapt liten gutt i natt, og jeg er endelig blitt onkel på "ordentlig". Han bærer navnet Jonas, og var tydelig nysgjerrig på livet. Godt å se en frisk liten gutt bli født inn i familien. Vi var redde for at det skulle bli tungt for oss å treffe ham, men det var bare en gledelig opplevelse!
Bildet er fra 30. juni 2008. Emilie var så trøtt, så trøtt og Morten kila henne i nakken til hun sovnet. Et uforglemmelig øyeblikk. I kveld har de badet sammen, som de så ofte gjør. Da pleier jeg å komme med mango når de bader seg, vår favorittfrukt, helt klart!
Etter en god søndagsvakt kjente jeg sola som kilte meg varmt i nakken på vei ut fra St. Olavs lokaler. Det ble nydelig koldtbordrester fra gårsdagens 50-årslag (veldig hyggelig) til middag hos snille svigerforeldre. Spiste i hui og hast, for jeg bare måtte få med meg min lille familie ut.
Disse jentene vet å KOSE seg. På Vitensenteret var de høyt og lavt, det er byens beste lekeplass innendørs for både store og små. Bare det å slå en spiker i en stubbe er KONGE, selv om det helt klart er noe man kunne gjort hjemme også.
Dette ble en hjemmelørdag. Lang morgen sammen. Vi så Pinocchio, som jeg hadde kjøpt i gave til Emilie. Nydelig Disneyfilm! Fikk oss en liten tur ut i solen, vinden tok hardt i kinnene. Vi har fyrt for fullt her hjemme, så vi har det godt og varmt.
Se så slitne vi er, nesten en uke på sykehuset med prøver, slanger, pumping av brystmelk og LANGE dager. Bildet er tatt av personalet på nyfødt intensiv bare minutter før vi tok med oss Alma hjem.
Søndag starter med en tur på det islagte Storavattnet ved Askøybrua. Det har ikke vært så mye snø i Bergen på mange år, den har iallefall ikke ligget så lenge. Nanok var ikke i fotosession-humør, men ble oppstilt uansett. Ett lite snødryss ble anrettet for anledningen ;)
Du vet du har hatt en god ettermiddag når supersnuppa kommer trampende opp trappa blid som ei sol til ferdig wokmiddag.
På søndager tenner vi lys for våre kjære, for det er akkurat da jeg savner dem som mest. Det er på søndager tiden står litt stille og man skal bruke dagen på familie. Da tenker jeg på mamma, pappa og Alma.
Klengejente og Prinsesse Vil-ikke har absolutt gått på høygir etter at farmora kom inn med tre par høyhælte sko i ettermiddag. Mye takknemlig var ikke Prinsesse Vil-ikke i det hun spaserte rundt i stua, i god snublestil, på tå hev. Men tydelig opptatt og bestemt på at disse passet perfekt for Prinsesse Vil-ikke.
