A blög once bit my sister

å ha barnevakt, ligge lenge i senga, selv om man våknet “tidlig” bare fordi det er vane. Tenke på en vellykket fredagskveld med gode venner og tapas. Få en supersøt lørdagssnuppe hjem, som så gjerne vil kose, og som vil leke seg mens man drikker sin kaffe og skummer gjennom overskriftene i avisa.

Kjøre ned til byen og sette seg blant tusenvis av bøker på biblioteket. Alle tre med hver sin bok leser midt i et myldrende liv. Innom en Iransk matbutikk for billig frukt & grønt og en boks med chilipulver til søndagskakaoen :)

La snuppa velge sine egne godbiter til lørdagsgodis på byens fineste sjokoladebutikk. Pluss, selvfølgelig, å ta med de høyst anbefalte bitene som den sukkersøte jenta bak disken plukker. Har dere kaffe også? Da må det bli 250 gram, vi kverner den selv vi :)

En sånn appelsinfrosk også takk ;)

Spise sen lunsj med egenkomponert baguett på Godt Brød mens vi leser om Blekkulf for snuppa. Skynde seg gjennom gatene mot bilen, tulleløpe opp trapper og fortauskanter mens kulden gjør kinnene røde.

Dra til svigers for nydelig Bacalao og rød, rød vin. Sitte for seg selv med mer rød, rød vin, Spotify og mange inspirerende blogger å lese. Sånn liker vi lørdagene våre.

Min bror Vidar og svigerinne Berit er i denne månedens utgave av bladet Mamma. Jeg sier bare løp og kjøp, dette en nydelig åtte siders artikkel om krinkelkrok-huset på vakre Bakklandet i Trondheim. Berit er en av to gründere som startet Lillelille, hvor smekkene i vår giveaway kommer fra.

Ønsker dere en riktig god helg med noen bilder fra artikkelen.

Her blir det tapasaften med gode venner.I love fridays!

Da sitter jeg hjemme alene etter en altfor tidlig start på dagen, og lite søvn. Godt at Emilie digger å fly. Har hatt en begivenhetsrik helg i Son, med fire herlige barn, nydelige middager, shopping med søstra, filmkvelder med heftig, nytt surroundanlegg og ny, stor TV. Jeg har også endelig prøvd spillet Buzz, og er hekta!

På bildet over er vi ute og vandrer rundt Quality Spa & Resort Son, som er et nytt trekkplaster. Dette tettstedet ligger 40 minutter med bil fra Oslo, men føles veldig sentralt, ettersom at man kan fly til og fra Rygge flyplass fra Trondheim. Byene Moss, Ski og Fredrikstad ligger innenfor ca. 30 minutters kjøring. Det var veldig vakkert der nå, med masse snø og istapper på de hvite trehusene, som ligger tett i tett.

Sammen med Emilie her er størstemann Edwin, som blir 6 år i mai, og Leo som blir 4 år i april.

Takker svoger Morten og min søte søster Lena for en flott helg. Er så heldig at jeg får ha søstra mi og bror på kveldskos i kveld, siden hun er på jobb her oppe i et par dager.

La oss til slutt varme oss på et bilde av min kjære inne på Spa-hotellet. Han har begynt å jobbe igjen i dag. Blir sentimental, jeg skulle jo ikke være alene hjemme egentlig.

Takker for alle som har vært innom og lagt igjen hyggelige ord her i det siste. Skal ta meg en tur inn på bloggene deres i løpet av uka :) Minner om giveaway av kule smekker.

Ha en god uke!

Emilie er en veldig stolt storesøster. Hun tok godt vare på Alma, og ga henne mye kos. Det var heller ikke lov å snakke stygt om Alma, da fikk man kjeft av Emilie. Hun var også raus nok til å på eget initiativ gi bort leker som hun mente passet til lillesøsteren.

Stadig vekk snakker Emilie om Alma, og blir veldig glad når hun får se bilder av henne, selv om hun nok har forstått at lillesøsteren aldri kommer tilbake. Hun tok del i bisettelsen, og hadde til og med laget gaver i barnehagen som Alma fikk med seg på sin siste reise i kisten.

I morgen er det én måned siden vi mistet Alma. For et par uker siden sa Emilie: Pappa, dere må lage en ny baby, for Mamma er så lei seg. Jeg tror Emilie er den eneste grunnen til at vi har vært så oppegående etter det vi har opplevd. Uten henne hadde vi vært helt knust.

Oppdatering: Av en eller annen grunn sto Johanne som forfatter av dette innlegget—det er nå rettet i…

Søndag er den ultimate familiedagen, og siden vi mistet Alma syns jeg at det er en ekstra tung dag. Jeg skulle helst ligget ved siden av henne på en matte i stua og sett på henne smile mot meg og pludre, mens Emilie skulle komme med masse leker og vise henne. Heldigvis lager Emilie leven rundt oss, men vi skulle være fire nå. F……! Det måtte bare ut et sted. Jeg savner min gravide mage og min lille engel.

Fikk masse blomster i desember, blant annet tre store, flotte orkidéer. Jeg er helt klart en grønnplanteperson, og har til dags dato tatt livet av alle orkidéer jeg har fått. Har derfor sikkert 3-4 stykker hjemme hos svigermor, som forstår seg bedre på slikt. Nå vurderer jeg snart å høre om hun vil ta vare på disse også. Jeg har fått mange tips, men hva gjør jeg galt!? Bladene begynner å falle av og da er det vel ikke håp snart. Fine blomsten.

På fredag kom Emilie hjem med gave til meg, laget i barnehagen. Det er selvfølgelig det fineste som noen gang er laget og pryder nå en kommode på soverommet. Slikt varmer en sliten mamma.

God vintersøndag!

Enn at vi var så lure og fikk deg montert like før jul. Jeg digger deg vedovn. Du er så varm, trofast og omsorgsfull. Du lar ikke kulden bite deg. Du lyser opp i mørket, selv om du er litt vanskelig å vekke om morgenen. Du sier aldri nei til et nachspiel. Det er derfor vi forguder deg og tilber deg, spesielt akkurat nå ;)

Du har sovet godt i natt, men nå er det på tide å stå opp.

I løpet av den korte tiden vi fikk med Alma tok vi mange bilder. Vi la ut flere av de vi var mest fornøyde med der og da. Nå som Alma ikke lenger er hos oss er det godt å kunne ta frem flere av de bildene vi ikke valgte ut i første omgang. Det setter fart i minnene (og tårene, ikke minst), og det gjør godt. I januar vil vi blogge flere av de bildene vi fikk tatt underveis.

Disse bildene er tatt på Nyfødt Intensiv, mindre enn et døgn etter at Alma kom til verden. Hun sov hud mot hud på brystet mitt, den såkalte kengurumetoden, mens jeg tok meg en times lur i en stol.

Emilie og jeg var ute i går for å lage snølykt, som var noe vanskelig i fem minusgrader og løs snø. Men det ble da til slutt en fin liten lykt, med sukker på, som Emilie sier. Den lyste for Alma og andre små engler inn i det nye året, og lyser faktisk fortsatt ;)

Når jeg tenker på 2009, så er det med mye tristhet. Jeg begynte å skrive en lengre årskavalkade, men har funnet ut at jeg vil trekke frem de beste minnene fra året som har gått gjennom bilder jeg har tatt med mitt Canon 1000D speilreflekskamera, som jeg fikk i nyttårsgave av Morten for et år siden. For bilder taler for seg selv. Hvis du ser godt etter så kanskje du finner deg selv?

HAPPY TWENTY TEN, EVERYBODY! MÅTTE ÅRET BRINGE OSS MANGE GODE MINNER!

Nå har familien Brekkevold benket seg i sofaen med stor julefrokost og julegodis. Det er godt å senke skuldrene og sitte under Emilies prinsesseteppe. Emilie har fått julesokk med diverse og den siste luka i kalenderen var en Barbiedukke med heftige prinsessenykker, men det var da veldig hvor hun rotet bort skoene sine. Emilie synger julesanger av full hals både dag og natt. Utrolig glad vi har prinsessa vår. Da blir det jul i år også. Vi har egentlig tradisjon med å se The Snowman på lille julaften, men i år måtte det bli på selveste julaften. Vi skrev om dette i fjor også, se her.

GOD JUL ALLE HERLIGE BLOGGLESERE!

Bli god og rund og vent helt til neste år før du gjør noe med det ;)

Du hadde det travelt da du kom til verden. Og da du kom ble vi så glade, og du var perfekt. Men du var liten. Veldig liten til å ha vært så lenge i mammas mage, og vi ble bekymret. I en uke besto livet av slanger og ledninger, mens legene forsøkte å finne ut hvorfor du ikke hadde vokst mere. Du ble passet på av en fantastisk samling av mennesker som jobber på Nyfødt Intensiv, mens mamma og pappa satt hos deg så mye vi kunne.

Først fikk vi vite at du hadde et hull i hjertet, men at du ville bli helt bra igjen. Vi ble redde, men veldige glade for at vi skulle få beholde deg og bli kjent med deg.

Men du var også veldig trøtt og sliten hele tiden, og ville ikke spise på vanlig vis. Til slutt fikk vi en grusom beskjed: Du hadde en alvorlig kromosomfeil, og vi ville ikke få lang tid til å bli kjent med deg likevel.

Vi kunne overhodet ikke se noe galt med deg. Du var vår nydelige lille prinsesse, og vi tok deg med hjem så du fikk møte din storesøster, Emilie.

Ukene som kom ble slitsomme. Vi var mye bekymret, og du krevde mye av oss, men vi elsket hvert øyeblikk vi hadde sammen med deg. Du sov mye, men de stundene du var våken og studerte oss var helt spesielle. Du kunne sende oss noen utrolig tankefulle og gjennomborende blikk.

Det beste du visste var å bade. Da ble du fylt av en salig ro, og kunne være våken lenge etterpå mens vi koste med deg. Du var også veldig glad i musikk. Om du var urolig, kunne vi ofte bare spille litt av den siste John Mayer-plata, og du falt til ro med én gang.

Emilie var veldig stolt av deg. Hun kysset deg masse og ga deg mye kos og klem. Hun fant også frem kosedyr du kunne få, fordi de “passet perfekt til Alma”. Du ble til og med med på julegrantenning i barnehagen hennes.

Du virket så sterk, og vi ble optimistiske på at vi skulle få ha deg hos oss en stund. Vi begynte så smått å legge planer, samtidig som vi bekymret oss for hvordan livet ville arte seg for deg. Men kroppen din sviktet deg. Etter en lang og urolig natt sovnet du stille inn i sengen sammen med Mamma, fire uker etter at du kom til verden.

Vi fikk aldri feire jul sammen med deg. Vi fikk aldri se deg i kjole. Vi fikk aldri høre deg si ditt første ord, eller se deg ta dine første skritt. Den første snøen, som la seg som et teppe over byen den dagen du forlot oss, fikk du aldri oppleve. Du var en dyrebar gave vi fikk på lånt tid.

Sov søtt, lille Alma. Vi kommer aldri til å glemme deg. Vi kommer alltid til å savne deg. Vi kommer alltid til å elske deg.