A blög once bit my sister

Min svigerinne Berit har sammen med en venninne startet LilleLille som selger stilige og funksjonelle produkter med norsk design i retrostil. Jeg har nå gått til investering av lillemultibag og lillenattis til minsten skal komme. Venter snart også lillesmekkis.

Har brukt lillemultibag som vognpose til Emilie, absolutt et bedre alternativ på markedet. Dyna er av ull og varmen reguleres bedre. Dessuten har posen smart design som gjør at man kan omslutte barnet godt rundt hodet og kroppen slik at man virkelig holder varmen inne i posen. Multibagen og lillesmekkis har også ett vannavstøtende stoff. Gleder meg til minsten skal kose seg inni posen sin. Bilder er lånt av lillelille.no

Denne helga har vi hatt hyggelig besøk fra Bodø. Sofie på snart 1 1/2 år, Trond og Cecilie ( som må sies å ha nådd 30, lucky me som har ett år igjen i de glade 20-årene). Det har gått i barnelek, shopping, turgåing og masse kos. Glad vi fikk en skikkelig finværsdag og høstsol, for det meste av helga har vært grå himmel og regn. Velkommen igjen ved en senere anledning!

Hentet Emilie med vogn i barnehagen i dag og spaserte forbi masse valgstemte folk i deilig høstsol. Knipset ett bilde av vår kjære Marija som driver familiebarnehagen til Emilie. Hun beriker både min og Emilies hverdag med glans. Ikke mange dagene før Emilie begynner i en ny og mye større barnehage, 1. oktober. Spennende!

Emilie bar en sekk full av brød til endene på Ringve botaniske hage i dag. Det var bare så synd at endene allerede var overfora på brød og ikke særlig interesserte. Godt for Emilie at det ene brødet fortsatt var spiselig, så hun mumset like godt mesteparten av innsiden på det og delte skorpa med en vakker pusekatt som vi gledelig hadde følge av inne i parken.

Nå er det rolig stund her med nykokt kaffe og kanskje en liten sjokoladebit. God søndag!

Johanne fikk billett til N.E.R.D-konsert i bursdagsgave av Vidar. På torsdag i forrige uke så Johanne dem på Samfundet, sammen med Elisabeth, Vidar og Berit. Emilie hadde nok også satt pris på konserten, men fikk heller en trøstekonsert hjemme.

Da Emilie skulle legge seg på lørdag, ble det danseoppvisning til N.E.R.D-musikk i stedet. Vi filmet deler av oppvisningen og endte opp med å bruke resten av lørdagskvelden på å klippe det sammen og legge det ut på Facebook. Emilie er litt av en danser, bare 2 år og 8 måneder gammel—hun vet hvordan man skal riste løs (og hun tar nok litt inspirasjon fra mor) :-)

Fruen har gitt beskjed om at videoen skal ut på bloggen, så alle som ikke er på Facebook også får se Emilie danse:

Vi hadde strålende vær på lørdag og fikk sett på Petter Stordalens nye superhotell: Copperhill. Her har pengene sittet løst hos utbyggerne, som blant annet har fått den amerikanske arkitekten Peter Bohlin til å tegne bygget. Hotellet er sesongbetont og rammet av finanskrisen, så nå var det stengt, men åpner nok i vinter igjen. Da får man vel ta seg en dyr drink eller noe der inne. Utsikten var det i allefall ingenting å si på, synes Emilie.

Både fredags- og lørdagsgodisen ble inntatt på Åre chokladfabrik, som til Emilie og min lykke har smaksprøver overalt i butikken—tross svineinfluensa. Nam, mumser blåbærstryffel etter bursdagskalas i går ;) Emilie lagde flere “kaker” med leire og sang bursdagssangen for meg på sitt bærbare piano. Priceless memories! Det skal nevnes at barna og vi vil anbefale en tur i badet på Holiday Club. Om noen helger skal jeg og Morten tilbake for alenehelg, og da skal vi prøve Saunaworld også.

Jeg tenker på de gode minnene sammen med mamma og pappa. Har begynt å lage en minnekrok for hver av dem. Mammas er ferdig og jeg feiret det med å lage mørk myk sjokoladekake i mammas gamle sjokoladekakeform som er formet som et hjerte. Det var alltid i den mamma lagde sine nydelige sjokoladekaker, som bare en mamma kan. Emilie og Morten fikk også smake, men jeg nyter restene i dag og minnes mamma.

På lørdag kjørte Emilie og jeg til Ransjö for å delta på mandagens bisettelse av svigerfar Helge. Søndag morgen våknet jeg til telefonbeskjed om at min kjære onkel Geir hadde gått bort.

Onkel Geir og tante Birgitte hadde akkurat vært en uke i Frankrike og sett noen etapper av Tour de France. Mens de var der, fylte Geir 60 år. Han kom hjem til helgen og gledet seg til å begynne i sin nye jobb. Så fikk han hjerteinfarkt og døde i sitt eget hjem, i Herfølge i Danmark. Igjen sitter hans kone Birgitte og hans tre barn Rune (31), Ida (22) og Freja (19). Hans mor, min farmor, overlevde ham, i en alder av 79 år.

Så snart er jeg på reisefot igjen. I ettermiddag setter jeg meg i en bil sammen med Ola, tante Bente og Farmor for kjøre de ca. 113 milene til Køge. På mandag avholdes bisettelsen i København Køge, etter det jeg har forstått. Ola, tante Bente og Farmor skal bo på hotell i Køge, mens jeg har fått tilbud om å bo hos min fetter Rune i København. Det ser jeg fram til, jeg tror det er i alle fall 10 år siden sist jeg traff ham.

Denne ferien ble ikke helt som vi hadde tenkt oss.

Dagen i dag startet som comeback day. Emilie var frisk som en fisk og i godt humør i hele dag. Magesjauen ser ikke ut til å ha vært smittsom. Vi har både vært på kafé og sett på fiskene på Lade Arena, og vi har handlet et nytt sykkelhjul, som skal tåle mer juling enn det gamle. Hjulet er montert, bremsene justert og sykkelen er igjen i brukbar stand.

I tillegg har jeg fikset vaskemaskinen på egen hånd. I bunnen av vaskemaskinen er en “avløpsskål” der filteret sitter. I et kammer i skålen sitter det en bryter i form av en flottør, som setter i gang avløpspumpen dersom vannstanden i maskinen er for høy. Det hele var en mekanisk feil, som skyldtes vår latskap. Vi har ikke renset filteret ofte nok, og matrester har over tid lurt seg inn i kammeret der flottøren sitter og blokkert den, slik at maskinen tror det alltid er høy vannstand. Etter en runde med fingeren oppi kammeret, og en vaskemaskinrens senere fungerte ekteskapsredderen på nytt.

Allting lovet godt, men planen er at vi skal kjøre til Ransjö i morgen. Nå flyr jeg rundt som en stresset tulling og prøver å finne ut hva jeg skal pakke, ser alt jeg skulle ha ryddet og vasket, og håret som burde vært frisert før bisettelsen. Har utsikter til å holde på langt utover natta :-P Skal være så glad når jeg endelig kan ta ferie med hele familien min.

På fredag gikk vi endelig ut i ferie. På lørdag sto vi opp og hadde en flott morgen, med en lang og sen frokost. Jeg dro av gårde for å kjøpe trehjulsykkel på tilbud til Emilie, men ble etter kort tid kalt tilbake til hjemmet. Johannes pappa, Helge, hadde gått bort i løpet av natten—sannsynligvis av hjertesvikt.

Beskjeden kom som et sjokk på oss, men var vel på sett og vis ventet. Det er ikke all verden til oppfølging man får når man bor på et øde sted i Härjedalen—med en ny lege hver måned. Johanne var bare glad at det skjedde mens han var på topp, rent psykisk sett.

Da vi besøkte ham i mai hadde han allerede en rekke prosjekter på gang, og overrasket oss stort da han demonstrerte stereoanlegget han nylig hadde reparert selv, ved å uanmeldt spille Chris de Burgh på øredøvende volum. Jeg tror ikke jeg har observert ham spille musikk én eneste gang på de 8 årene jeg har kjent ham.

Nå sitter jeg her som gressenkemann og kan se langt etter de umiddelbare ferieplanene våre. Johanne, Lena og Vidar har kjørt til Sverige for å rydde opp og organisere bisettelse til faren sin. Jeg er hjemme med Emilie, ettersom barnehagen er stengt i sommer. Vi skal vel klare å holde oss i aktivitet til vi får vite mer om hva som skjer i Sverige. Det har vel allererede vært snakk om spredning av aske på Halvardflovålen, eller 60-årsfjellet, som det også er omtalt som.

Helge Brekke
12. oktober 1945 - 11. juli 2009
Hvil i fred

Morten og jeg prøver å drive med litt vedlikeholdsarbeid rundt huset. Har begynt å skrape mur, terrassedøren er malt og verandaen er malt på innsiden. Men på regnværsdager får man ikke gjort så mye slikt. Så i dag har Emilie og jeg hatt besøk av Evian og jentene hennes Sofia og Maria.

Pappaen kom hjem til den gravide med stor biffpizza med Béarnaisesaus til :) Me like! Så leika vi med leire alle tre etterpå. Sjekk ut våre lekre kunstverk. Emilie mener selvfølgelig at hun har laget hennes helt Minni Mus.

I går var jeg på salg på Indiska og fant noen lekre bilderammer, så de ble blandet med noen fra IKEA til en ny bildeutstilling.