A blög once bit my sister

Emilie har nylig passert 15 måneder, og jeg synes det er på tide å dokumentere vokabularet hennes så langt:

"Ahhhh"

Jeg er tørst!

Bade

Jeg vil bade / vi er på badet

Baje

Banan

Borte

Du kan ikke se meg / jeg kan ikke se det

Bæbæ

.. lille lam, har du noe ull?

Bø!

No vart du skræmt no!

Der

Der er den! / Den der vil jeg ha! / Jeg vil dit!

Hadet

Godnatt / Hadet

Hei

Noe man sier til alle man ser

Mamma

Mamma

Mate

Jeg er sulten! / Det der er mat!

Mau

Katt

Nei

Nei (eller: Jeg skjønte ikke hva du sa, men det var sikkert noe dumt)

Pappa

Pappa / Mamma / Farmor

Tiss

Mamma/Pappa sitter på doen

Har jeg glemt noe? Helt sikkert.

Oppdatering, 27. mars: Johanne har påpekt noen av ordene jeg glemte (og jeg har glemt noen av ordene hun påpekte):

Ball

Ball

"Brrr"

Bil

Takk

Noe mamma og pappa vil ha meg til å si når jeg får ting

De to ukene etter vi kom hjem fra Riga har gått skummelt raskt, antagelig fordi de var såpass innholdsrike.

Vi landet på Værnes til en lamslått Emilie, som satt på farmors fang og ikke kunne skjønne at det var sant at vi var tilbake! Her fikk vi en del å ta igjen, for slike småttiser forandrer seg mye på en uke.

Allerede på fredag bar det sørover til Son, ettersom Mikael René feiret navnefest i Oslo Rådhus på lørdag. Jeg kom meg aldri til rådhuset, ettersom Emilie var plaget av tannfrembrudd. Stikkord: Lite søvn, gretten, løs mage. Emilie og jeg ble igjen i Son, hvor hun gjorde ut fintøyet sitt og kastet opp på dressen min mens vi ventet på resten av familien som overvar seremonien.

Først da Johanne på søndag begynte å få vondt i magen, og deretter ble sittende på doskåla med hodet i en bøtte hele natta, skjønte vi at det kanskje var mer enn bare tannfrembrudd som hadde plaget Emilie. På mirakuløst vis klarte Johanne å ta seg sammen i siste liten, slik at vi alle fikk reist hjem med flyet til riktig tid, selv om det riktignok så mørkt ut en stund. Utover mandagskvelden måtte også jeg ofre til porselensguden, og var deretter rimelig ødelagt i kroppen mesteparten av tirsdagen :-P

Johanne kom frem til at hun, Emilie og jeg har vært konstant plaget av sykdom siden begynnelsen av februar, kun med et lite opphold den uka vi befant oss i Riga (!).

Ellers kan jeg nevne at hun de siste dagene har blitt en riktig så bestemt dame. Emilie altså, ikke Johanne. Hun har en god stund brukt hoderisting for å signalisere at det er noe hun ikke vil, men nå har hun lært seg å si “Nei” i tillegg, og når et nytt ord er lært skal det brukes til enhver anledning. Også når man egentlig mener “Ja” ;-)

På toppen av det hele må vi konstatere at vår tid som bortskjemte syvsovere tilsynelatende er forbi. Emilie, som har hatt det med å sove til mellom klokka 9 og 10 har nå begynt å våkne allerede før klokka 7. Zzzzzzz!

En ulykke kommer sjelden alene. I går kom jeg fornøyd hjem fra helgetur i Åre med kollegene mine. Det som møtte meg hjemme var både kone og barn med magesjau og deretter skitne klær og sengetøy, som ikke lot seg vaske fordi vaskemaskinen hadde slått seg vrang.

BonusFrust: Da jeg i morges skulle hente meg nytt håndkle i skapet under servanten på badet oppdaget jeg at avløpet der hadde sprunget lekk og at alle håndklærne var våte. I tillegg fikk jeg vite at Johanne i går hadde tømt klorin i vasken for å prøve å rense opp i rørene :-P

Pluss for for at vi, med god service fra Comfort Rørlegger ved KBS fikk tak i et nytt overløpssett med nye pakninger til servanten for bare 40 kroner. DobbeltPluss for at vi, etter en lettere febrilsk leteaksjon, greide å finne kvitteringen for vaskemaskinen så vi får reparasjon på garantien!

Nå er det to uker siden vi begynte å flytte til Charlottenlund, og jeg kan med hånden på hjertet si at flytting er strevsomt. Jeg er glad det ikke skjer så ofte.

Overtagelsen av vår nye bolig gikk greit, selv om selgerne hadde tatt med seg det meste av alt løsøre som vanligvis skal være med når boliger selges. All belysning på stua og de fleste gardinstengene i huset var borte. Ikke fant vi stigen som vanligvis følger alle husene i Churchills veg, og heller ikke den røde kassen for spesialavfall :-P

En stor takk til alle som hjalp oss under flyttingen: Mamma som stilte som barnevakt og vaskehjelp, Ola, Mads, Roger og Vidar som transport- og muskelmenn, og Helga og Eva som pakket i esker.

Flyttingen har forøvrig gått hardt utover bilen vår. Det ene fordekket punkterte på Omkjøringsveien på vei ned Moholtlia, og festet til takantennen knakk pga. dårlig sikret last på takgrinda. Dekket lot seg ikke plugge og vi måtte derfor punge ut for to nye vinterdekk til forakselen. Takantenna har jeg ikke hatt tid til å tenke på enda.

Emilie ble litt sur og gretten i starten av at mamma og pappa stresset rundt og av og til var borte i flere timer av gangen, men fant seg fort til rette i nytt hus. Hun har også blitt veldig fortrolig med farmoren sin; Når farmor kommer på besøk roper Emilie av glede, klapper i hendene og strekker armene ut mot henne :-) Det tredje soverommet fungerer som lekerom, og her har Emilie så smått begynt å lære seg å sette seg opp på egen hånd (endelig!). I dag snudde vi oss og så at hun hadde reist seg opp mot stuebordet og var i ferd med å rive ned alt som lå der! Ronja var ganske skeptisk til det nye huset. Hun var spesielt livredd alle bilene hun så fra stuevinduet, og turte derfor ikke komme opp i sofaen og få kos de første par dagene. Helst ville hun ligge på soverommet vårt om natten; faktisk lå hun i sengen vår i nesten en hel dag uten å gå ut av rommet. Heldigvis gikk det fort over, og hun har nå så vidt begynt å gå litt ute (gleder meg til å slippe å tømme kattedassen hele tida!).

For et par dager siden fikk vi endelig overlevert gamleleiligheten til nye eiere. Det mest stressende med flytting er vel den gamle boligen som står der og må tømmes og vaskes før man kan konsentrere seg helt og holdent om den nye boligen. Vi kommer til å savne Tvetestien, men merker allerede at vi trives godt her; følelsen av å være hjemme kom mye raskere her enn i Tvetestien!

Det har vært ganske stille på bloggfronten under flyttingen, da det viste seg at ADSL-leveransen vår tok lenger tid enn først antatt. Til slutt fikk vi vite at det ikke var ledig kapasitet i sentralen til å levere ADSL hos oss. Det tok Ventelo ca. tre uker å finne ut dette. Da jeg ringte NextGenTel og Telenor kunne de fastslå på sekunder at det ikke var ledig kapasitet til flere abonnenter i sentralen. Har blitt satt i kø hos Ventelo, men det hadde vi ikke tid til å vente på, så vi har nå bestilt bredbånd fra siste alternativ: Canal Digital. Får med en hendig PVR på kjøpet som jeg gleder meg til å prøve ut :-)

Vi har fort merket hvor avhengige vi er av Internett nå som vi er uten, og jeg er hjemme på pappaperm og ikke har nett på jobben til daglig. Heldigvis er det et åpent trådløst aksesspunkt i nærheten som vi av og til klarer å få inn på kjøkkenet. Greit å ha når man må i nettbanken. Eller skrive i bloggen!

I anledning at vi låner hytta i helga har jeg utviklet en løsning for å kunne sende MMS-meldinger til bloggen. Ikke at det er nødvendig, for det viser seg, i beste Uninett-stil, at det er lagt inn trådløsnett over ICE-modem i hytta! Men denne meldingen kommer i alle fall fra mobilen min :)

God helg!

Godt å slippe å holde leiligheten visningsklar til enhver tid. Nå kan vi endelig konsentrere oss om livet frem til vi skal flytte!