Da er leiligheten endelig ute på finn.no. Mediene har svartmalt boligmarkedet i det siste, det liker vi dårlig, men det er jo lov å håpe på at det er nok interessenter til at vi kan få en ordentlig budrunde. Får vi prisantydning tror jeg riktignok vi skal være fornøyde :-)
Det er rart hvordan ens prioriteter forandrer seg, spesielt når man får barn. Først tenker man på seg og sitt. Plutselig har man barn, og kan ikke tenke på annet enn hva godt man kan gjøre for dem fremfor seg selv.I det ene øyeblikket stortrives man på Byåsen, nært bymarka og sentrum og med stor og fin hage. I neste øyeblikk innser man hvor stor pris man setter på at man har foreldre som kan hjelpe til og stille opp som barnevakt, og hvor mye enklere alt hadde vært om man ikke bodde på hver sin kant av byen.
Plutselig er banken der og forteller deg om sitt ønske og tilbud om å sette deg i stor gjeld, og finn.no vifter deg i ansiktet med lekre boliger på den andre siden av byen. Og vips, så sitter du der og har nettopp kjøpt rekkehus i samme gate som foreldrene dine.
Farmor vil nok alltid ha iskrem og trøst til Emilie når hun kommer løpende :-)
På torsdag var det skikkelig bursdagskalas i Tvetestien. Det ble middag for 10. Hadde laget mat siden jeg var oppstanden, det var en strålende formiddag. Rundstykker, vegetarlasagne,ris og ikke minst en heftig dessert:) Alle oppskrifter med takk fra filletanter og tremenninger i Ålesund.
Oppskrift på Jamies dessert: 450g bær og frukt, f.eks: Bringebær, blåbær og banan.
250g hvetemel + havregryn, halvt om halvt.
125g smør
100g sukker.
Dette smuldres.
200 grader, 30 min :) Serveres med vaniljeis.
Emilie var i storslag som vanlig når hun er med i stort selskap. For at mammaen skulle få laga maten på formiddagen fikk hun boltret seg med bestikkskuffa, det gjorde henne opptatt
lenge…
Vi er litt på boligjakt for tiden…altfor mange fine å velge i blandt. Spennende!
De siste dagene har det skjedd mye, med hele Brekkefamilien samlet i Trondheim. Helge inviterte hele familien på tur med Hurtigruta fra Trondheim til Kristiansund, og for tiden teller vi 11 hoder, så det kan ikke ha vært billig.
På søndag troppet vi mannssterke opp på piren i 9-tiden, og kjørte ombord med tre biler. Å dra på hurtigrutetur med fire unger under 4 år er ingen piknik, det kan man trygt si. Stemningen nådde kanskje ikke de helt store høyder med barneskrik og slitne foreldre, men vi spiste i alle fall en fantastisk buffetlunsj, som Helge spanderte på oss. Vel framme i Kristiansund dro vi til Smia fiskerestaurant og spiste oss gode og mette på bacalao og annet snadder. Overtrøtte og grinete unger la en demper på stemningen også her, og gjorde at det ikke ble helt “det samme gamle”. Morten og Lena valgte å ta inn på hotell med sine to gutter, mens resten av oss kjørte hjem til Trondheim. Bilturen hjem til Trondheim er et kapittel for seg selv. Jeg nevner bare stikkordene: Sen kveld, søvnløs Emilie, mistet ferja med knapp margin, dundrende hodepine i over to timer og to paracet rett i seng.
Mandag ble en langt mer oppløftende dag, med knakende fint vær, sol og varmt. Vi inviterte hele familien hjem til oss på grillparty i hagen, og det var en stor suksess med høy stemning. Oscar og Edwin gjorde ikke stort annet enn å leke seg med skliene i hagen til de var godt utslitte og klare for å dra hjem, og Emilie koste seg i stolen sin og bablet i vei mens hun observerte alle sammen. Til slutt måtte gjestene tilsynelatende dra motvillig hjem for å legge trøtte barn :-)
Tirsdag ble for meg den store kjøre-Helge-hjem-dagen. Ettersom Helge hadde blitt hentet fra Ransjö til Trondheim mens vi var i Ålesund, ble det ikke noen ferietur til Ransjö på oss. Vi ville heller ikke utsette Emilie for flere plagsomme bilturer på en stund, så jeg meldte meg frivillig til å kjøre Helge hjem alene. Noen mennesker, sånn som Turbo-Gundersen, synes det er gøy å sette nye fartsrekorder på denne turen, mens andre, sånn som meg, ønsker å komme fra det med livet i behold. Så jeg troppet opp på Helges hotell i 9-tiden, hjalp ham ut med bagasjen, og satte avgårde mot Ransjö over Tydalen. Med alle stoppene brukte vi rundt 5 timer frem. Etter litt lunsj og kaffe, brukte jeg 4 timer og 15 minutter tilbake, og kom akkurat for sent til å være med på legging av Emilie. Men det var veldig godt å få servert hjemmelaget pizza og kald Newcastle Brown Ale i 27 graders varme på verandaen :)
Vi har vært en uke i Ålesund og besøkt Johannes filletante, Annelise, på Hankane, et herlig sted på øya Tørla. Av langtidsvarselet var vi blitt forespeilet en kald og regnfull uke, men heldigvis tok meteorologene feil igjen! Det var riktignok skiftende vær, men det var til tider kokende hett og skinnende sol der vi satt på verandaen til Annelise og nøt sjøutsikten.
Annelise ønsket seg en ny datamaskin, da hennes gamle datamaskin begynte å bli noe sliten. Ikke så rart, det så ut til å være en Pentium II som kjørte Windows 98 - ikke akkurat noe jeg ville anbefalt noen å bruke på nett. Så jeg hjalp Annelise med å bestille seg en bærbar datamaskin hos Komplett, noe hun ble meget fornøyd med - ikke minst fordi hun fikk den levert på døren hjemme noen dager senere. Timingen var også helt utrolig, for kvelden etter at den bærbare var bestilt kom det et forrykende tordenvær som fikk stikkontaktene i huset til å lyse blått, og den gamle datamaskinen sa takk for seg.
Som om ikke Annelise er hyggelig nok, har Johanne en del andre kjempekjekke og gjestfrie slektninger der; nok en filletante og noen tremenninger, og med unntak av Annelises datter Karianne, bor de alle på naboøya Humla. Vi ble blant annet invitert på et herlig lunsjbord hos Else-Britt og Lorentz, og på pastasalat hos Marthe og Terje. Vi var forøvrig også ute på et par trivelige trilleturer med Marthe og Terje og deres 6 måneder gamle datter Mia. Vidar, Berit og Oscar tok til og med en svipptur innom på vei hjem fra Høyanger, og lå over en natt hos Annelise og spiste lunsjbord hos Else-Britt og Lorentz.
Annelises katt, Eulalia, hadde utrolig nok klart å bli gravid for første gang i 12 års alder, og nedkom bare to dager før vi ankom Hankane. 3 av 4 kattunger overlevde, og det ble mye stas med daglige besøk hos den nybakte mor og kattungene i kassen sin. Ikke nok med at Eulalia hadde 3 små å fø på, men det lusket en frier utenfor huset til alle døgnets tider, og han ville helst inn og besøke henne hver gang vi åpnet dørene. Vi trodde han var mest betatt av Eulalia, men det viste seg at Annelise i et svakt øyeblikk hadde syntes synd på ham og gitt ham litt mat. Big mistake! Den lurvete hannkatten fikk ikke noe mer sympati av oss, for da vi lot vogna til Emilie stå ute i fem minutter mens vi kledde på Emilie, så han sitt snitt til å markere sitt territorium oppi vogna :-P Møkkakatt!
Men, alle var enige om at det hadde vært en fin uke ;-)