1 år- HÆ?
Jeg har vært på en 1-døgns husmorferie til Son og en av de beste festene jeg har vært med på.
Lar bildene tale for seg selv her. Gårsdagen var minnerik! Sponhuset er en strålende lokalisasjon for en feiring! Grillmaten var så smaskens at den aldri ble avfotografert. Familien (ja, for Marte du regnes som en i familien) var så GOD og BLID at dagen ikke kunne bli annet en komplett. Så klart skulle vi gjerne vært helt foruten regn, men vi bor jo i Trøndelag tross alt. Takk igjen alle sammen! Synd at ikke alle ble værende til fotografering utenfor Sponhuset. Den fotoseansen ble meget festlig i og med at brodern hadde hendene fulle med småkrabber som han "skræmte" oss andre med.
Is, pølse, kake og mer is. Sånn skal dagen feires, og det har Emilie skjønt. I motsetning til tidligere år, har Emilie nå forstått litt mer om hva 17. mai dreier seg om, og denne gangen gledet hun seg noe voldsomt til denne dagen. Selv mistenker jeg at det har litt å gjøre med at hun har lengtet etter å bruke festdrakten sin, som hun lenge har fått høre er forbeholdt 17. mai :-)
Nå er det ikke noe mer å stresse for har jeg bestemt ;) Nå skal jeg bare glede meg over jula og verdens beste julegave som kom i november, nemlig gull nummer tre; Oliver. Emillie er jo fire år i romjul og storesøster med stor S, så det kan vel ikke bli bedre? Vi håper på late, gode juledager sammen med familie.
Marihønefakler ble tent i snøen for at gjestene skulle føle seg velkomne.
Denne vakre orkidébuketten fikk vi av Marte for over 14 dager siden, fortsatt står noen grener i vakker blomst:) Utrolig nydelig farge på dem!
Sent i går kveld kom den igjen, hungeren etter gjærbakst. Husker at noen lekre sjokoladeknuter hadde lyst mot meg på Trines mektige matblogg dagen før. Så selv om klokka var over ni om kvelden, så var det bare å brette opp ermene og sette igang eltemaskina. Denne oppskriften anbefales på sitt høyeste og for de som har vært innom bakeriet i Lom, så blir det liksom enda litt mere spesielt.
Vår kjære Morten blir Tredveto i dag!
Tittellåta for bryllupet var helt klart Stand by me.
Allerede ved frokosten den morgenen satt jeg og fylte bryllupskortet med teksten til Stå ved meg, Vidar og meg sin nynorske versjon av Stand by me, som ble satt ny tekst til under tett snødrev på vei til pappa i Sverige for snart to år siden. Den starter med Når natta kjem…; resten egner seg ikke på trykk.
