Som kjent har jeg ikke mange ukene igjen før lillegutt kommer, men det er fortsatt litt tid. For meg er ikke dette svangerskapet bare fylt av forventningsfull glede, men også frykt, rett og slett. Frykt for å gjenoppleve det jeg gjorde for snart ett år siden. Ja, alt føles annerledes denne gangen, men frykten er der uansett hvordan jeg vrir og vender på meg.
Daglig kjemper jeg nå mot frykten, det føles som å ha en skjønn engel på den ene skulderen som sier det skjer ikke igjen, nå kommer snart den skjønne gutten vi venter på
. På den andre siden sitter en ekkel fyr, ja du kan se for deg en med mørkt blikk og horn i panna. Han sier: Ultralyden trenger ikke være sann og husk at du spiste salami i går
. Om man blir sliten i hodet, så blir jeg ikke mindre sliten av å prøve å holde aktiviteten oppe for å unngå tankene.
Nå er det ikke lenge til november, den måneden hvor jeg i hodet mitt kommer til å gjenoppleve alt som skjedde i fjor, enten jeg vil eller ei. Derfor må jeg ha en plan, en god plan, så jeg holder hodet oppe og ikke blir så vanskelig å være i hus med. Forhåpentligvis tar slutten av måneden bort noe av sorgen, og vi kan på nytt oppleve livets under sammen.
Derfor har jeg proppet dette innlegget med vakre stemningsbilder fra en skjønn bok jeg lånte på biblioteket for noen uker tilbake. I den søte juletid heter den; en idébok som viser hvor enkelt ting kan gjøres. Boken er full av gode bilder, jeg tror jeg har lyst å kjøpe den—særlig siden jeg har bladd i den mange ganger allerede og blir like glad hver gang. Jeg kommer tilbake med oppskrifter på mye av dette når november er her, for da skal jeg nemlig forberede den SØTE juletid.
