A blög once bit my sister

På fredag, (noe sent som vanlig) kom vi oss avgårde med nypussede sko og fintøy til bryllup blant fjellene i Sognefjorden. Jeg og lillegutt ser ut over det beste Norge har å by på av vakker natur.

Senere ble jeg og Morten noe skremt ned den bratteste delen av Sognefjellet. Vi syns det luktet noe svidd, det viste seg å være den tyske bobilen foran som ikke skjønner seg på norske forhold og i stedet for å gire ned, heller svir av bremsene.

Etter en times tid begynner derimot en varsellampe å lyse i dæsjbordet, akkurat det man frykter på de smale veiene etter kl.20. Varsellampen betydde at det var noe feil ved bilens styringssystem, kjør til nærmeste Toyota verksted stod det i manualen. Tja, bilen kjører jo den og vi skulle på dagen før dagen fest, så dette fikk vente.

Tenkte ikke noe mer over det enn at vi skulle få det sjekket opp før hjemreise. Lampen lyste hele helga, men bilen kjørte som vanlig. I det vi skulle til å kjøre ut av Høyanger på vei hjem, så lyste den plutselig ikke mer. Ikke dagen etter og ikke siden det. Spørs om Toyota bare vil prøve å tjene noen ekstra kroner. Skal jo inn til service igjen før jul, så satser på at alt er ok til da.

Det som muligens kan være skikkelig ille er at 300 bilder fra bryllupet kan være tapt, Morten skal se om han kan redde dem i dag. Det håper jeg inderlig!

I over 1 år hørte Emilie sangen Closer av Travis hver kveld før hun skulle legge seg, hun var under 1 år når sangen kom ut. Hele familien pleide å sette seg tett inntil hverandre i sofaen og kose mens vi hørte på sangen. Til dags dato blir hun helt paralysert og rolig når hun hører denne sangen om kvelden. Farmora satte en gang på denne sangen når vi var bortreist, men måtte fort slå den av før hun holdt på å bli på gråten av at vi ikke var der.

På bildet under er Emilie 6 måneder gammel og koser seg ute i sommervarmen i vår gamle hage i Tvetestien.

Som mange av dere som følger meg på facebook vet, så fikk vi på mandag vite at jeg har en liten gutt i magen. Legen undersøkte at alt sto vel til med minsten og det gjorde det. Vi fikk tydelig se på ultralyd at hendene til lille gutt var utfoldet og at han spriket godt med fingrene, barn med trisomi 18 kan ikke folde ut hendene og noen av fingrene overlapper hverandre.

Etter forrige ultralyd trodde vi jo at vi skulle få en ny jente, siden minsten var blyg. Føles litt som å starte på nytt siden dette er en liten gutt, høres kanskje merkelig ut men jeg gleder meg veldig over det. En gutt blir litt mere som ett nytt kapittel i familien Brekkevold. Alma vil alltid ha en stor plass i hjertene våre.

Navn kommer nok til å bli en stor diskusjon denne gangen, tar i mot forslag med takk. Emilie vil så gjerne vite navn nemlig og forslår mange hele tiden.

Akkurat nå nyter jeg en fridag og har vært ute å handlet ferskt brød og reker til lunsj, deilig at man kan spise reker selv om man er gravid.

Fant ett par sommerfilmer til ferien som starter til helga. Once så jeg på kino for lenge siden med en venninne, herlig romantisk komedie som utspiller seg i Dublin. Gleder meg til å se den igjen sammen med Morten. Faustas Perler blir en ny opplevelse, ferie og en sen film er aldri å forakte.

Kaffe, blogglesing og lett vasking er neste på programmet.

Emilie og jeg dro sporenstreks fra barnehagen til nærmeste lekebutikk for å kjøpe plaskebasseng i går. For en lykke, jenta badet til hun ble nesten blå. Fikk med seg fiskestang og små fisker også. Hun måtte til slutt bli overtalt til å avslutte badinga, så fortsatte hun leken med de andre sommerglade barna i gata.

Ønsker juli og august skal bringe mange varme sommerdager.

Vi har vært på rutineultralyd i dag. Alt ser vel ut med minsten, men det var en blyg en med bena i kors så vi vet ikke kjønn med sikkerhet. Har ny mulighet om under to uker, siden jeg får så mange ultralyd jeg bare måtte ønske denne gang. Det føles så godt :)

Den lille kosa seg med å svelge fostervann og så ut til å ha det meget behagelig. Jeg kjenner masse liv og gleder meg til Morten og Emilie også kjenner sparkene om noen uker. Termin ble 29. november. Jeg tok bilde av ultralydbildet, vi har ikke scanner hjemme. Herlig profil!

Endelig kan vi fortelle. Morten og jeg fikk mye tid sammen da vakre Alma kom til oss. De obligatoriske to ukene hjemme ble til over to måneder sammen. Vi klarte heldigvis å være kjærlige mot både hverandre og jentene våre i den tøffe tiden. Dette gjør at jeg absolutt føler at vi har kommet styrket ut av det.

Derfor har vi den glede å fortelle at vi igjen skal få oppleve å bli foreldre, og til Emilies store glede får hun igjen bli storesøster. I slutten av november kommer en liten gutt eller jente. Jeg er ca. 13 uker på vei, og har allerede vært på to ultralydundersøkelser. 18. mai fikk vi en grundig ultralyd; målingene fra den og noen blodprøver jeg tok har gitt oss svar på at alt ser meget vel ut. Vi fikk, i følge damen som utførte undersøkelsen, latterlig lav risiko for at dette barnet skal ha noen kromosomfeil. Vi bestemte oss derfor for ikke å gå videre med å ta fostervannsprøve, da dette gir mye høyere risiko for å spontanabortere et friskt foster enn risikoen for kromosomfeil.

Vi har en meget god følelse; jeg skal til neste undersøkelse i slutten av juni og får da også vite kjønn. Ellers får jeg nok så mange ultralydundersøkelser jeg bare måtte ønske. På tirsdag spratt det lille underet rundt og så meget opplagt ut. Så voks deg stor og sterk, lille, vakre under! :)

Lørdagskvelden skulle være en avslappende filmkveld; vi så Funny people, som vi likte begge to. Men kvelden ble noe anspent for min del: VONDE kynnere og menssmerter. Det gikk heldigvis over rundt midnatt, så jeg kunne sove godt i natt. Kjenner at kroppen er i gang med å forberede seg til fødsel. Ble litt småstressa, så i dag har jeg redd opp sprinkelsenga og begynt å pakke bagen som skal være med på sykehuset. Håper vel egentlig at det tar et par uker til før du kommer, lille venn.

I sengen ligger lillenattis, som jeg tror blir en praktisk sove/kjøre-pose til den lille. I oldemor Rangdis gamle kommode ligger Emilies gamle nyfødtklær vasket og klar til bruk.

Nå skal vi nyte nystekte boller, som må være min største pica under dette svangerskapet.

God søndag!

Det var en meget spent Johanne som våknet i morges, men jeg hadde sovet godt - kryss i taket! Hadde drømt en nydelig fødselsdrøm. I drømmen hadde jeg en perfekt fødsel. Ungen var selvfølgelig kjempestor og svarte meg med et stort glis da jeg fikk barnet i armene for første gang. Det morsomme med drømmen var at når jeg først fikk barnet i armene og det var velskapt så brydde jeg meg ikke det minste om kjønn. Da bare tok jeg den lille tett inntil meg. Det var selvfølgelig en av jordmødrene som opplyste om kjønn. I drømmen ble det en gutt :)

Emilie var ekstra smørblid og gledet seg masse til å gå i barnehagen, så alt gikk på skinner. På svangerskapspoliklinikken møtte en moden og blid jordmor oss, en gromgod dame. Vi fikk bekreftet av henne at minsten har snudd seg, så hodet ligger ned på høyre side. Som jordmora sa, selv om det ikke har festet seg enda vet barnet hvor det skal :) Skal love deg at den herlige dama fikk seg en god klem av meg.

Så nå har jeg fylt opp kjøleskapet med nydelig mat, kjøpt meg gode, varme ullsingletter og amaryllis, som gjerne må blomstre i hele desember. Pottene kostet latterlige 15 kroner stykket på Ikea. Bildet av meg er tatt nå, på Mac-en. I kveld må jeg få Morten til å ta noen gode bilder av meg og magen, etter en bedre middag.

Solen skinner og det er frost på bakken, men dog ikke så mye at man er redd for å falle på isen. Da er det perfekt! Jeg småpynter litt til jul; denne søte julekula fant jeg på Åhlens.

Jeg har vært hos jordmor for første gang under dette svangerskapet. Angrer på at jeg ikke har gått tidligere. Det skal nevnes at ingen vet hvordan minsten ligger i magen, men at det muligens er med rompa ned. Skal på svangerskapspoliklinikken på torsdag morgen for å få svar. Litt for spennende, spør du meg, men det viktigste er jo at den lille har det godt der inne; noe alt tyder på ;)

Nå skal du bare få legge godt på deg før du kommer ut til oss tre. Blir på gråten av å tenke på at jeg snart skal få møte deg og lukte på deg. Bildet under er av Emilie som nyfødt i senga på hotell St. Olav, Barsel.

Lytt til Jamie Cullums herlige nye album, The Pursuit, på Spotify.

Like før helga hentet jeg min nye treningspartner i vinter som snart kommer med innebygget babystereo. Det ble en ny Emmaljunga City Cross i petrol farge, passet godt med vår brunblomstrede LilleLille multibag oppi ;) Vi skal nok få oss mange fine trilleturer på ladestien, til barnehagen, i byen og i skogen. Mor gleder seg til å begynne å ta deg i bruk, selv om jeg også begynner å “grue” meg litt…

Det blåser en del ute, noe som gjør at høstbladene har funnet veien til vårt ende rekkehus. De liker visst godt å virvle rundt i vinden utenfor hos oss, litt kos egentlig.

Må innrømme at her skal det støvsuges til Mariah Carey “All I want for christmas is you”. To bokser pepperkakedeig er innkjøpt på Ikea, som er blitt fast tradisjon. Tror nok den ene skal rulles ut og mest sannsynlig spises opp i helga.

Det er sært hvor mye man får lyst på gjærbakst når man er gravid, kjenner du deg igjen? Den fjerde bollen går inn i gapet… Godt at jeg skal ta med meg bollene på høstfest i barnehagen, ellers hadde de helt klart bare forduftet i løpet av dagen.

Det søte julebrettet fra Åhléns til kroner 39, kapret jeg nesten ut av hendene til de som pakket ut julepynten på butikken der i går. Å ja, jeg skal spise frokost på det i over 2 mnd om jeg vil :) Hmm, skal jeg ta en femte bolle? Tja….MUMSA!

En ettermiddag med snuppa i sitt ess. Jeg måtte ha på kjole ( i dette tilfelle var det en hånduk) og hårbøyle, da ser jeg ut som en prinsesse i følge Emilie, selvfølgelig gjør jeg det ;)

Uansett er det enkle Photo Booth programmet på Macen genialt for små tupper. Bildene blir ikke akkurat av høy kvalitet, men har stor affeksjonsverdi. Dere ser også noen bilder av min voksende mage, som i morgen går inn i uke 34. Da skal jeg fortsette å lytte til spotify, drikke Pukka relax te og nyte litt sjokolade.