På lørdag kjøpte jeg denne kransen uten dekorasjon på Kremmerhuset til kr 99. Så tok jeg frem pynt fra alle juledekorasjonene vi fikk i fjor. Det var smart å samle på de fine konglene og kulene med allerede ferdig festet ståltråd, da gikk det fort å pynte kransen. Så fant jeg frem bånd med tekst fra Panduro og et annet rødt bånd jeg hadde liggende og festet rundt tilslutt. Ble inspirert av Guro sin flotte krans, se den herlige bloggen ein gul knapp.
Nisser ikke :)
Jeg synes det er så herlig med alt som lager seg selv :) Tørkede appelsiner er så dekorativt og velduftende! Lekkert som pynt på julegavene, i en juledekorasjon, eller rett og slett på glass.
Svibler har fått plass i Ikeakrus på kjøkkenet.
Denne helga har jeg måttet lære meg å gire ned forventningene mine litt. Emilie har blitt syk i helga, med sår hals og feber, så vi har vært litt vel mye inne. Da blir jeg fort stressa og klarer ikke helt å nyte nuet. Men når jeg først skjønner at vi alle er sammen og har alt vi trenger, må jeg bare finne roen.
Før Oliver kom hadde Emilie og jeg mange fridager sammen i høst, glad er jeg for det nå som jeg må dele oppmerksomheten min på to. En av disse mor/datter dagene laget vi pynt på fyrstikkesker. Denne fyrstikkeska er kledd med et gavepapir jeg har fått. Vi laget en liten vimpelrekke på eska.
Noen søte perler, litt tynn ståltråd og bånd. Vips, så har man søt hjertepynt i heimen. Dette er lett å lage sammen med de små. Kan henge hele året eller gjøres ekstra julete om man vil.
Symodusen fortsetter heldigvis, i går kveld ble denne julestrømpa til av restestoff. Dette er enkelt, jeg gjorde det slik; skisser først opp en julestrømpe på bakepapir og klipp rundt. Velg så restestoff i de fargene du vil ha og sett de sammen med nåler før du syr, husk å ha noen cm ekstra til søm.
Som kjent har jeg ikke mange ukene igjen før lillegutt kommer, men det er fortsatt litt tid. For meg er ikke dette svangerskapet bare fylt av forventningsfull glede, men også frykt, rett og slett. Frykt for å gjenoppleve det jeg gjorde for snart ett år siden. Ja, alt føles annerledes denne gangen, men frykten er der uansett hvordan jeg vrir og vender på meg.
Savner ditt myke mørke hår. Dine store blå øyne. Dine skrik. Din babylukt og aller mest det å holde deg i armene mine.
