A blög once bit my sister

Det ble kun noen dårlige iPhone bilder; men scenen var også magisk :)

Min bror og jeg opplevde noe magisk i går. Litt høye på livet og med noen dråper (ok glass) vin innabords trippe trappet vi under lykkens portal mot Domen (Nidarosdmoen altså). Vi kom noe sent som vanlig og det var tydelig utsolgt. Tror vel egentlig at alle satt godt der inne.

Så kom kunstneren Susanne Sundfør sammen med Trondheimssolistene. Jeg må bare si at hele konserten var en eneste stor opptur! Akustikken i Domen gjør at Sundførs sarte stemme klinger ekstra vakkert. Det er også noe eget å ha sin bror helt for seg selv; særlig når han får ståpels på konsert. Han har til tider litt for høye forventninger og stiller høye krav til musikk. I går kveld satte han i gang storklappingen og det var nok ingen som var annet enn i god stemning etter Sundfør gikk av scenen. Du kan lese en anmeldelse av konserten på Isfit sine sider.

Litt minner fra dagene i 2011 fanget av iPhone, liker slike bilder også :)

Vi er allerede godt inne i februar; solens stråler blir varmere og varmere :)

Jeg har så lyst å lese en god bok; den må ikke være for lang og helst gjøre meg ivrig med en gang. Har det med å få tankene til å vandre og ikke huske handlingen nemlig. Noen anbefalinger?

Det Norske Oljeselskap inviterte til gratis konsert, i anledning at de akkurat har flyttet inn i Føniksbygget, midt på torget.

Vi ser nå bort i fra at de ønsker å bore etter olje ved Lofoten, og tar ikke standpunkt i den saken. Men som Adressa uttaler, var det en vellykket sjarmoffensiv. Utrolig proft arrangert, til og med bussene før og etter konserten var gratis, så det er ingen tvil om at det ligger mye penger i olje.

Konserten begynte ikke før kl.19, men ettersom både Malin og Rasmus & Verdens beste band skulle spille, var det på sin plass at musikkelskende Emilie fikk bli med. Min bror Vidar hadde så klart også med seg Oscar. De to storkosa seg de to timene under konserten, og hadde god utsikt oppe på pappaene sine skuldre.

Da Tre Små Kinesere entret scenen følte vi oss godt oppvarmet i den lett kjølige høstluften. Låter som Hjertemedisin og Klassebildet passer godt til trønderpublikumet. Programmet var tettpakket og de to timene var mangfoldige. Henning Sommerro og Trondheimssolistene gjorde kulturbiten fullkommen.

Men så kom finalen vi alle hadde ventet på. Etter å ha smånynnet på Maestro av Kaizers Orchestra hele kvelden, entret endelig gutta scenen iført sine kjente masker. Et utrolig liveband som løftet stemningen og vår musikksjel langt ut mot Trondheimsfjorden. Etter kjente låter som Ompa til du dør og Evig pint avslutter de med låta Maestro, som vokalist Janove Sjakalen Kaizer forteller er hans absolutte favoritt. Lyd- og lystårnene ble også inkludert i finalenummeret, med egne oljetønnespillere og røyk. Finnes det egentlig et bedre norsk liveband?

Kvelden ble avsluttet med et stort fyrverkeri fra taket til de nye lokalene til Det Norske. Vi kan mildt sagt si at vi hadde smilefjes om munnen på vei hjem. Emilie ville ha mer fyrverkeri og nynnet på Daniel datt i do med sine favoritter, Rasmus og Verdens beste band.

Vår kjære Morten blir Tredveto i dag!

Hurra hurra HURRA!

I kveld er det stor konsert på torget og fyrverkeri, for et herlig sammentreff. Nå skal kolonihagen sikres for frost og vinter.

Ettermiddagen startet med rockekonsert på barnehagen. For en søt og herlig gjeng, med matchende blå batikk-t-skjorter. Litt overveldet av sitt store og superstolte publikum. Det hadde nok vært mer liv på øvelsene.

Emilie begynte å skinne når hun fikk være en av showets stjerner med gitar i hendene. Da kom det både Kiss-imitasjoner (som sett ovenfor), rockefotbevegelser og et megaglis (se under). Særlig når undertegnede stilte seg på ryggen av en sofa for å rope we will, we will rock you!, for jeg er vel egentlig like glad i å være midtpunkt selv :)

Hva passer vel ikke bedre enn ostegratinerte pølser med middelhavsgrønnsaker til en rockestjerne. Et skikkelig barnemåltid, som mye av det som inneholder noe på P. Pølser, pizza, pita, pasta og potet for å nevne noen som faller i god jord hos de små.

Vi store liker også pølser, men så har smaksløkene fått noe mer kulinarisk å smake på i det siste. Så denne retten ble litt tam i forhold, selv om jeg tror denne går rett hjem hos de fleste. Prislappen snek seg like over 100 kroner, alt etter hvor mye pølse du bruker.

Avslutter med tre gode venners håndavtrykk. Emilie, Victoria og Alice er bestevenner, er ikke overrasket av at jeg fant håndavtrykkene deres rett ved siden av hverandre :)

I helga har vi fylt stua med godlyd: Ny forsterker og høyttalere fra HI‑FI-klubben. Det blir det ekte danseglede av, Emilie har vært danseinstruktør. Armene i siden, rompa ut og trutmunn er viktige elementer. Smooth Criminal av Michael Jacksvold, som hun kaller ham, skal spilles. SMOOTH! Skal bli godt å bli kvitt mitt 10 år gamle stereoanlegg med discolys og ikke-fungerende fjernkontroll og volumknapp.

Jeg tok det videre med Gåtekonsert i Dødens dal. Der var stemningen i taket. Det hjelper også på å ha med Elisabeth, bro Vidar og bonusdeltaker Morten Gundersen. Da kan man både raute på kuene sammen med Gunnhild Sundli og ta av på låta Sjå attende.

Har fått startet med malingen av syskrinet, det trenger nok tre strøk. Så i løpet av uka får jeg vel begynt å fylle rommene inni med tildastoffet.

Vi fikk oss en fin tur på Ladestien sammen med Hildegunn, Bjørn, Sigurd og Sunniva i går. Lunsjet i fjæra. Resten av kvelden gikk med til innekos og avslapping. Legger ved ett bilde som Morten endelig fikk lagt ut på Flickr i går. Godt situasjonsbilde av meg og snuppa; synd den stråhatten er for liten nå.

Har hatt en hel del magiske øyeblikk med konserter i år. De må bare rett og slett nevnes, for de har vært en opptur av dimensjoner. Alle konsertene var uforglemmelig bra!

• Magnet i Nidarosdomen - kan man få en bedre konsertscene og stemning?
• Glasvegas på Svartlamon - full trøkk.
• Jamie Cullum på Moldejazz - herlig spretten og sjarmerende.
• Katzenjammer i palmehaven - Årets overraskelse!
• Ingrid Olava i palmehaven - nydelig stemme.
• N.E.R.D på Samfundet - Man kan ikke stå stille, forrykende!
• Thomas Dybdahl/ Lars Horntvedt i Olavshallen - Jeg smiler fra øre til øre.

I oktober venter foreløpig Gåte under UKA.

Les anmeldelse av Thomas Dybdahl konserten i går

Jeg er fem måneder på vei. Magen begynner å ta form og jeg får stadige påminnelser om at det er noen der inne. Det er en deilig følelse! Emilie og jeg var på bringebærtur etter barnehagen i dag. Vi fikk ikke nok så vi måtte ha litt kjøpte bringebær til dessert også. Jeg hadde litt all bran opp i bollen, ikke for å være sunn. Det smaker bare litt ekstra crispy.

På lørdag var jeg på Superlørdag under Olavsfestdagene. Det var to konserter på samme kveld på Hotell Britannia. Først så vi Ingrid Olava i palmehaven, som imponerte stort med stemme og sjarme. Men for å si det som min bror twittret- “Hvor var du da Katzenjammer spilte i Britannia Hall på lørdag? Det bør du kanskje tenke gjennom.. det er slike valg som avgjør livskvalitet”. Det var en elektrisk, gnistrende og avsvidd bra konsert. Så har du mulighet til å se disse damene live, ikke la muligheten gå i fra deg! Se damene fremføre “Ain`t no thang” i båt på nidelven sommeren 2008.

Som Dave Matthews sa under mandagens konsert: It’s nice to be here in the middle of everything, here in Wolverhampton. Dette var intet mindre enn en fantastisk konsertopplevelse, noe jeg også hintet til på Twitter-kontoen min.

Jeg twitret også en konsertanmeldelse som var tilgjengelig dagen etter konserten. Denne anmeldelsen er skrevet av fotograf og Birmingham-beboer Steve Gerrard, og inneholder en rekke flotte bilder fra konserten. Steve har også lagt ut en rekke bilder på bloggen sin.

Det meste Steve skriver er som hentet fra min egen munn. Utrolig å oppleve et band som er så stort som Dave Matthews Band på en liten innendørs scene som kan huse knappe 3000 tilskuere. Bandet lever utrolig god valuta for pengene. Konsertbilletten kostet skarve £33, ca. 330 norske kroner, og bandet spilte for fullt i nesten tre hele timer. De utviste en helt fantastisk utholdenhet, mens jeg ble nesten utslitt. En god håndfull låter fra det nye albumet ble spilt, samt en haug med gamle klassikere. Jeg tror egentlig ikke at jeg savnet noen sanger fra reportoaret.

Det eneste som manglet var å ha med min kjære Johanne, som satt hjemme og var grønn av misunnelse. Vi skal nok få sett Dave Matthews Band sammen en annen gang, men det spørs om vi er så heldige å få se dem på en så liten scene da.

Nå er det bare noen timer igjen til det braker løs. Jeg befinner meg i Birmingham, UK, og skal delta på EuroPython 2009 de neste tre dagene.

Hittil har det vært en heller slitsom dag. Vekkerklokka ringte 03:45, og via Schiphol kom jeg til Birmingham i 10-11-tiden lokal tid. Men der viste det seg at bagasjen min ikke hadde blitt med, sannsynligvis pga. kort transfer i Amsterdam. Etter å ha meldt bagasjen savnet og fått lovnader om at den skulle være på plass på hotellet til kvelden, bar det av sted inn til sentrum med tog. Gikk noen runder før jeg fant hotellet. Det er 25 grader eller mer her, så jeg kokte godt der jeg gikk og drømte om lettere klær fra kofferten min. Heldigvis kom bagasjen min tidligere enn antatt - etter en liten orienteringsrunde og litt lunsj i byen var kofferten kommet til rette.

Og det trengs, for snart tar jeg toget til Wolverhampton for å få oppleve konsert med selveste Dave Matthews Band. Et fantastisk sammentreff oppsto da jeg bestilte turen til EuroPython 2009. Et par uker etterpå slapp Dave Matthews Band sitt nye album, “Big Whiskey & the GrooGrux King”, som er verdens beste album for tiden. Da jeg sjekket turnélisten på web, fant jeg ut at de skulle holde konsert i Wolverhampton, “et steinkast” fra Birmingham (dvs. ca. 20 minutter med tog), samme kveld som jeg kom dit.

Så nå er Johanne sjalu som bare det, som må sitte hjemme og passe barn mens jeg får delta på denne konserten. Jeg er i alle fall programforpliktet til å forsøke å ringe i løpet av kvelden. Kan hende jeg rekker å poste noen oppdateringer på Twitter i løpet av kvelden også, men gir ingen lovnader.