A blög once bit my sister

Som Dave Matthews sa under mandagens konsert: It’s nice to be here in the middle of everything, here in Wolverhampton. Dette var intet mindre enn en fantastisk konsertopplevelse, noe jeg også hintet til på Twitter-kontoen min.

Jeg twitret også en konsertanmeldelse som var tilgjengelig dagen etter konserten. Denne anmeldelsen er skrevet av fotograf og Birmingham-beboer Steve Gerrard, og inneholder en rekke flotte bilder fra konserten. Steve har også lagt ut en rekke bilder på bloggen sin.

Det meste Steve skriver er som hentet fra min egen munn. Utrolig å oppleve et band som er så stort som Dave Matthews Band på en liten innendørs scene som kan huse knappe 3000 tilskuere. Bandet lever utrolig god valuta for pengene. Konsertbilletten kostet skarve £33, ca. 330 norske kroner, og bandet spilte for fullt i nesten tre hele timer. De utviste en helt fantastisk utholdenhet, mens jeg ble nesten utslitt. En god håndfull låter fra det nye albumet ble spilt, samt en haug med gamle klassikere. Jeg tror egentlig ikke at jeg savnet noen sanger fra reportoaret.

Det eneste som manglet var å ha med min kjære Johanne, som satt hjemme og var grønn av misunnelse. Vi skal nok få sett Dave Matthews Band sammen en annen gang, men det spørs om vi er så heldige å få se dem på en så liten scene da.

Nå er det bare noen timer igjen til det braker løs. Jeg befinner meg i Birmingham, UK, og skal delta på EuroPython 2009 de neste tre dagene.

Hittil har det vært en heller slitsom dag. Vekkerklokka ringte 03:45, og via Schiphol kom jeg til Birmingham i 10-11-tiden lokal tid. Men der viste det seg at bagasjen min ikke hadde blitt med, sannsynligvis pga. kort transfer i Amsterdam. Etter å ha meldt bagasjen savnet og fått lovnader om at den skulle være på plass på hotellet til kvelden, bar det av sted inn til sentrum med tog. Gikk noen runder før jeg fant hotellet. Det er 25 grader eller mer her, så jeg kokte godt der jeg gikk og drømte om lettere klær fra kofferten min. Heldigvis kom bagasjen min tidligere enn antatt - etter en liten orienteringsrunde og litt lunsj i byen var kofferten kommet til rette.

Og det trengs, for snart tar jeg toget til Wolverhampton for å få oppleve konsert med selveste Dave Matthews Band. Et fantastisk sammentreff oppsto da jeg bestilte turen til EuroPython 2009. Et par uker etterpå slapp Dave Matthews Band sitt nye album, “Big Whiskey & the GrooGrux King”, som er verdens beste album for tiden. Da jeg sjekket turnélisten på web, fant jeg ut at de skulle holde konsert i Wolverhampton, “et steinkast” fra Birmingham (dvs. ca. 20 minutter med tog), samme kveld som jeg kom dit.

Så nå er Johanne sjalu som bare det, som må sitte hjemme og passe barn mens jeg får delta på denne konserten. Jeg er i alle fall programforpliktet til å forsøke å ringe i løpet av kvelden. Kan hende jeg rekker å poste noen oppdateringer på Twitter i løpet av kvelden også, men gir ingen lovnader.

Uka her er jobbtung for meg, skal prøve å jobbe inn en uke for å få to uker ferie fra søndag av. I kveld er det aftenvakt. Emilie er akkurat levert i barnehagen og jeg spiser en lengre frokost med hjemmebakt brød, laks og snøfrisk med dill toppet med basilikum, friskpresset juice fra Brämhults nytes til. Spotify spiller det nyeste albumet til Dave Matthews Band, “Big Whiskey and the Groogrux King”.

Morten skal på konsert med dem i slutten av juni i Wolverhampton, jeg er sykt sjalu og vurderer fortsatt muligheter for å få det til. Han har jo hele turen betalt av jobb ettersom han mikser business and pleasure.

Pyntet kjøkkenvinduet med norgesglass med telys i, der trives for en gang skyld en basilikum - disse butikkkjøpte pleier vanligvis ikke leve lenge. God “lille lørdag”!

Snåsakaillen og avskyelig snømann er noen av dagens aprilspøker. Det var vel den om at Kanye West likte norsk hytte også??

I ettermiddag var E og jeg ute på bæremeistur til Ultra. Emilie sang masse på veien om “Mannen med den gule hatten, han er så kjekk og stram” og “Mamma, jeg er så glad i deg”. Smelt! Er klar for hjemmepåskeferie og venter på at påskeliljene skal blomstre. Har fått meg “egen” laptop, da kan man virkelig chille i sofaen. Ikke blitt nørd nei ;)

I dag har Morten installert Spotify, så i kveld blir det musikkaften.

Veronica Maggio har nydelig stemme og ingen kan vel si at ikke svensk er catchy. Denne sangen gjør meg glad.

Aner ikke om NRK har tenkt å sende det, men sesong 2 av tv-serien “Flight of the Conchords” har vært i gang i flere uker i USA allerede. Og det er fremdeles morsomt :-)

For de som eventuelt fremdeles ikke har fått med seg hva det dreier seg om, kan jeg vise til følgende populære live-klipp fra Youtube:

Akkurat nå ruller denne på repeat i hodet mitt.

Hvert år må Johanne og jeg se The Snowman (1982) i jula, det blir liksom ikke helt jul uten. I år er det på tide å innvie Emilie i tradisjonen også; blir spennende å se hva hun synes.

For de som ikke vet hva jeg snakker om kommer en liten oppfrisker her:

Og for de som allerede vet å sette pris på The Snowman, kan man finne en høyst brukbar fremførelse av sangen fra filmen her: