Lille O har fått mammahjertet til å hoppe ekstra fort de siste dagene. Feberen kom snikende på torsdagskvelden og har holdt fast siden. I går kveld begynte jeg å synes at han hadde vært dårlig lenge nok, særlig når han var så slapp at han ikke klarte å spise seg mett. Siden feberen ikke ville slippe taket har vi vært hos legen i dag, men heldigvis var det som jeg trodde, bare en forkjølelse. Godt å få bekymringen avkreftet, uansett.
Noen bilder fra min dag. Fredagsvasken ble en ekstra utfordring ettersom at jeg hadde lille O i mobywrap hele dagen, han har feber. Best å sove tett inntil mamma når man er syk. Jeg ble god og varm; det ble rett og slett som en skikkelig treningsøkt.
Vinden har herjet ute i natt, det har iallefall den nattammende fått med seg. Tror rett og slett jeg sov litt mer urolig av den grunn både Oliver og jeg. Minte meg veldig om når mammaen til Ronja Røverdatter sang godnatt sang til sin røverjente.
Starter fredagen med et herlig bilde jeg tok av Oliver i går. Nå sover vi bra om nettene og da har jeg ENERGI til det meste. Så da mangler det bare at Emilie blir frisk.
Skinner det i den nye lykten fra Ikea.
Denne helgen har rett og slett vært komplett bra! Mange gode timer med barna, som begge er i stadig utvikling. Emilie har vært noe syk, men har allikevel vært ganske så aktiv. Frisørtime på lørdag, hvorpå hun fikk litt lilla i håret, var spesielt gøy!
Vi var så heldige å få denne flotte boka, "Da jeg var liten", av Marte da Oliver kom til verden. Jeg fryder meg over å skrive i og fylle den med bilder. Det er så kult å ha fotoskriver i heimen, da er det så utrolig mer snargjort å dokumentere hendelsene. Må passe på å ha plass til mange bilder fremover også da. Våre søte små får helt klart en veldokumentert barndom ;)
Enn at så mye forandrer seg på kun to måneder...
Brems ned tiden litt, vær så snill :)
Til kveldsmat i går ble det kanel og rosin no-knead-bread. Det brødet toppet rett og slett en herlig helg som ble ferdig så altfor fort. Jeg anbefaler på det sterkeste at du også prøver dette brødet, man føler at man har sitt eget bakeri på kjøkkenet.
På mandag leste jeg et innlegg om No-knead-bread på Trines mektige matblogg. Jeg ble rett og slett heltent på å lage dette brødet, som er utviklet av Jim Lahey fra The Sullivan Street Bakery i New York. Bare å lese ordene "bakery" og "New York" i samme setning gjorde meg helt opp i skyene lykkelig. Jeg bare måtte få tak i en jerngryte snarest så jeg fikk prøvd ut å lage dette brødet. "Mat-nerd" er vel helt klart navnet på noen som hopper rundt i stua av glede over å få lage et brød.
