Har allerede sett mange landemerker til fots. Skoene har fått slitt seg på tur i storbyjungelen, og døgnet er delvis snudd opp ned. Vi endte til slutt opp på Starbucks ved Central Park før de slitne bena måtte ta subway hjem til hotellet, der Morten kunne konstatere at han hadde fått feber. Dårlig timing, men denne chilien gjør sikkert susen ;-)
New York, we love you!
En måned til avreise. Paloma Faiths plate Do you want the truth or something beautiful? er fantastisk bra! Har lyttet til den lenge, “den nye Amy Winehouse”.
Nå begynner jeg å kjenne reisefeber :) Jay-Z og Alicia Keys’ låt har jeg hørt mye på radio.
Får begynne å lese meg litt opp på en av verdens mest spennende byer—har fått låne reiseguider av gode venner. We will do New York!
Tilbake til boller og Norske Talenter :)
Koser meg med gamle bilder, bildet av en sommerblid-brun familie på tre sommeren 2007 på kjøkkenet i vår gamle leilighet på nedre Byåsen. Savner det kjøkkenet, et originalt kjøkken fra 1939, med masse skapplass.
Sommerbading i hagen sommeren 2008. Emilie elsker vann, kan bade til hun får gammelskrukkekjærring-fingre.
Hvorfor er jeg på nattevakt nå igjen? Vi skal til New York (bilde lånt fra Flickr) om to måneder, jeg er glad i å shoppe og har helt klart trøsteshoppet en del de siste mnd, selv om det ikke er dyre ting- så blir det nok en del kroner i den store sammenhengen. Fretex er jo blitt så dyrt;) Alltid en god unnskyldning til å shoppe for midlertidig lykke…
Å jobbe ekstra på natt var nok litt mye å gi seg i kast med. Nå er jeg så trøtt at det er et tiltak å reise seg og et tiltak å i det hele tatt sitte oppreist.
Kanskje en dose ferske sitroner fra markedet i gamlebyen, Alcudia på Mallorca kan friske opp formen.
Skulle gått et avslapningskurs, har en tendens til å legge inn for mye i timeplanen. Men klarer aldri å sove på dagtid, når jeg har muligheten. Man må visst lære seg å ta en powernap, hvor er kurset? I need it!
På lørdag kjørte Emilie og jeg til Ransjö for å delta på mandagens bisettelse av svigerfar Helge. Søndag morgen våknet jeg til telefonbeskjed om at min kjære onkel Geir hadde gått bort.
Onkel Geir og tante Birgitte hadde akkurat vært en uke i Frankrike og sett noen etapper av Tour de France. Mens de var der, fylte Geir 60 år. Han kom hjem til helgen og gledet seg til å begynne i sin nye jobb. Så fikk han hjerteinfarkt og døde i sitt eget hjem, i Herfølge i Danmark. Igjen sitter hans kone Birgitte og hans tre barn Rune (31), Ida (22) og Freja (19). Hans mor, min farmor, overlevde ham, i en alder av 79 år.
Så snart er jeg på reisefot igjen. I ettermiddag setter jeg meg i en bil sammen med Ola, tante Bente og Farmor for kjøre de ca. 113 milene til Køge. På mandag avholdes bisettelsen i København Køge, etter det jeg har forstått. Ola, tante Bente og Farmor skal bo på hotell i Køge, mens jeg har fått tilbud om å bo hos min fetter Rune i København. Det ser jeg fram til, jeg tror det er i alle fall 10 år siden sist jeg traff ham.
Denne ferien ble ikke helt som vi hadde tenkt oss.
Nå er det bare noen timer igjen til det braker løs. Jeg befinner meg i Birmingham, UK, og skal delta på EuroPython 2009 de neste tre dagene.
Hittil har det vært en heller slitsom dag. Vekkerklokka ringte 03:45, og via Schiphol kom jeg til Birmingham i 10-11-tiden lokal tid. Men der viste det seg at bagasjen min ikke hadde blitt med, sannsynligvis pga. kort transfer i Amsterdam. Etter å ha meldt bagasjen savnet og fått lovnader om at den skulle være på plass på hotellet til kvelden, bar det av sted inn til sentrum med tog. Gikk noen runder før jeg fant hotellet. Det er 25 grader eller mer her, så jeg kokte godt der jeg gikk og drømte om lettere klær fra kofferten min. Heldigvis kom bagasjen min tidligere enn antatt - etter en liten orienteringsrunde og litt lunsj i byen var kofferten kommet til rette.
Og det trengs, for snart tar jeg toget til Wolverhampton for å få oppleve konsert med selveste Dave Matthews Band. Et fantastisk sammentreff oppsto da jeg bestilte turen til EuroPython 2009. Et par uker etterpå slapp Dave Matthews Band sitt nye album, “Big Whiskey & the GrooGrux King”, som er verdens beste album for tiden. Da jeg sjekket turnélisten på web, fant jeg ut at de skulle holde konsert i Wolverhampton, “et steinkast” fra Birmingham (dvs. ca. 20 minutter med tog), samme kveld som jeg kom dit.
Så nå er Johanne sjalu som bare det, som må sitte hjemme og passe barn mens jeg får delta på denne konserten. Jeg er i alle fall programforpliktet til å forsøke å ringe i løpet av kvelden. Kan hende jeg rekker å poste noen oppdateringer på Twitter i løpet av kvelden også, men gir ingen lovnader.
Tenker masse på at vi går en deilig årstid i møte med småsko, lintøy og lett brunfarge ( man får farge uten å steike seg) Vi skal på en klassisk chartertur i juni, mange vil si at det ikke er helt oss. Jeg bare smeltet helt når jeg satt og så på bilder fra Mallorca. Regner med at de har uteplasser som heter systembolaget og vinmonopolet, men vi gleder oss! Blir herlig for snuppa å bade og gå med lite klær, så har vi leid leilighet med eget soverom og balkong, så mamma og pappa kan nyte en god flaske vin på leilighetshotellet og spille scrabble i solnedgangen. Vi skal bo på Estrella de mar&spa
Her er bilde fra stranden i Alcudia og ja de har trange smug med brosteiner og murbygg;)
Her er noen bilder fra vår fantastiske ferie til Skåne, Helsingborg i juni i fjor. Vi leide en leilighet 500 m fra sjøen, her er det vakkert! Emilie reiste seg for første gang på stranden der nede, ett øyeblikk jeg aldri glemmer, se HER
Så tok vi ferja fra Helsingborg over til Danmark for å feriere i Marielyst i et luksuriøst feriehus sammen med mine søsken, vi var tilsammen 11. Her var det deilig for både voksne og barn.
Dro ned til Søstra på bursdagen hennes. Fikk fiksa gulerotkake, muffins og sodd med hjelp av barna og Lillemor ( mora til Morten G). En stor bukett friske tulipaner pyntet opp kjøkkenet til bursdagsbarnet kom hjem fra jobb. Morten G overrasket med Spa neste helg og Paristur til Lena. Ikke noen smågaver der i gården nei. Helgen bragte utrolige mengder snø, og jeg som trodde at jeg kanskje kunne få en fornemmelse av vår av å dra til Østlandet. Kanskje for meget å be om tidlig i februar. Emilie var i sitt ess, men hun holdt meg en del våken med hosting og gnissing av tenner. Søskenbarna var morsomme og kule, selv om de kan være en håndfull noen ganger. Her er noen pics fra helga.
Emilie liker seg på fly med innholdsrik matpakke og Mikke Mus bok.
I lek med Nadja.
Badestund med mamma, som tidligere også er blogget med en mms.
René er en skikkelig god gutt som er både høyt og lavt.
Tilslutt ett herlig øyeblikk med barna.
Dette kan jeg fint leve med :-)
Da jeg registrerte meg for deltakelse på LISA-konferansen ble jeg bedt om å slenge opp dette bildet. Herved utført.
Skal på min første USA-tur, gjennom jobben, i november. Hovedsakelig var det Tobi Oetikers RRDtool-kurs som gjorde at jeg fattet interesse for konferansen, men det er mye annet spennende som foregår der også. Avreise blir 7. november; da setter kollega Vegard og jeg oss på melkeruta Trondheim-Amsterdam-Minneapolis-San Diego, en koselig 22-timers tur :-P
Det grusomme er at dollaren allerede har kommet opp i 7 kroner, der den var under 5 kroner i april. Det billige fotoutstyret Vegard og jeg sikler etter blir ikke så billig likevel :-(
Da Johanne gikk av nattevakt på fredag, gikk turen rett sør, for å si det sånn. Bilen ble lastet med musikk og tre stk. forventningsfulle Jason Mraz-fans, Vidar, Johanne og meg. Oslo bød på samme vær som vi reiste fra, og utenfor det flotte hotellet vårt, Scandic Edderkoppen, nøt vi like etter ankomst utepils og tapas i 30 plussgrader på St. Olavs Plass. Takk til Ulf for tipset om Café Tekehtopa :-)
En gang mellom 20 og 21 hadde Johanne og jeg forsert køen utenfor Sentrum Scene og funnet oss et glimrende utsiktspunkt foran miksepulten i konsertlokalet. Robert Post kom på scenen og varmet oss opp i rundt tre kvarter, og Vidar kom ramlende inn i lokalet mens Robert sang sin siste sang. Robert Post leverte bra, så vi må nok ta en nærmere lytt på ham også.
Rundt klokka 22 spaserte Toca Rivera inn på scenen med hagenissen sin i hendene, tett etterfulgt av Jason, til ellevill jubel fra salen. Deretter leverte de en rundt to timer lang knakende god konsert, komplett med blåserrekke, soloer og allsang. Publikum var nesten litt for ivrige til å synge med, og bommet flere ganger på melodi og tekst når Jason fremførte ting på litt andre måter enn i albumversjon :-)
Like før midnatt gikk vi salige og utslitte ut i den varme Oslonatten og fant oss nok en pils på Café Tekehtopa. Som Vidar kommenterte, så har Jason så mange gode låter å velge i nå, at man ønsker seg bare mer når man går ut fra konserten.
Her er et klipp fra tidligere på dagen, da Jason besøkte Lydverket: